Sannheten om meg

21 år Mann, Skeiv

Født oppvokst i et tettsted hvor det ikke finnes noe "homomiljø". Jeg skjønte at jeg var annerledes allerede på barneskolen, men det slo meg hardt da jeg begynte på ungdomskolen. Jeg hadde ikke mange nære venner, stort sett bare andre guttekompiser. Jeg likte stort sett det andre gutter på min alder likte, men hadde vanskelig for å sette meg inn i fotball. Når kompisene mine skulle fortelle hvem av jentene de syntes var søte og skulle beskrive den delen av kvinner generelt de likte best, trodde jeg helt seriøst at en kvinne med vakre øyne og fint langt hår var noe for meg. Rumpe og pupper var ikke det viktigste. En periode fra ungdomskolen/videregående trodde jeg at jeg var "bifil", jeg ble forelsket i kvinner, men seksuelt opphisset av menn. Jeg var utrolig forelsket i ei fra barneskolen (med forelsket mener jeg at jeg stammet hvis jeg skulle prate med henne, "dumma meg ut" og det føltes som sommerfugler i magen).

Men etter jeg kom i puberteten klarte jeg ikke la vær å dra øynene mine mot menn, særlig hvis de hadde brede skuldre, store armer og virket veldig maskuline. Jeg har også en tvillingbror, vi er ikke identiske, og han er heterofil. Jeg har holdt et øye med studier hvor det har blitt gjort undersøkelser på tvillingpar, hvor ofte den ene eller begge av tvillingene er skeive. Derfor stiller jeg et spørsmålstegn ved en genetisk faktor. Jeg har også fem eldre brødre (ingen er homo fra det jeg vet) og to homofile onkler.

Om jeg opplevde det å bli mobbet? Jeg har vel egentlig vært noe heldig der, men jeg har vært mye ensom i studietida, noe som har plaget meg mye. I vanskelige perioder har jeg vist tegn på depresjon og selvmordstanker. Jeg kom ut av skapet da jeg var atten eller nitten år. Jeg fant ut at jeg ville komme ut når jeg var ferdig på videregående fordi jeg regnet med at det ville bare blitt tøffere for meg. Jeg husker jeg alltid sa til meg selv: "bare hold ut, 3 år igjen, 2år igjen og til slutt 1 år". For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne tatt videregående på nytt bare for å kunne få den opplevelsen som de aller fleste i min alder fikk oppleve, men det er ingenting man kan gjøre med det.

Ikke det at alle gjør dette, men mange ser på porno. Jeg har vokst opp med bare menn og porno var egentlig en helt vanlig greie. "Alle" gutter ser på det, og en dag fikk jeg æren av å sjekke ut min første pornonettside. Jeg søkte noe sånt "menn woman sex porn" til å begynne med... synes det var helt ok å se på, men det gjorde ikke det helt for meg. Deretter søkte jeg av ren nysgjerrighet "gay porn" og plutselig ble verdensbildet totalt forandret. Jeg var blitt kåt.

I dag vet så si hele familien min at jeg beregner meg selv skeiv, og at de må forvente at jeg tar med en mannlig kjæreste hjem en dag. Ingen i familien har noe i mot det at jeg er homo. Dette gjorde livet mitt så mye lettere, men den tøffe delen for meg var ikke bare å komme ut for familien, men det å komme ut av skapet "resten av livet". Man treffer på nye mennesker omtrent hver dag, og jeg må innrømme det stikker litt inni meg hver gang. Bare for å runde det av så har jeg det veldig bra i dag, jeg studerer, har vært med andre homofile, vært sammen med menn (ikke hundre menn, men kanskje et par) og jeg har begynt å få meg venner. Takk for at du leste min historie.

Universitetsbiblioteket i Bergen, Skeivt arkiv

Besøksadresse: Manuskript- og librarsamlingen
HF-bygget, Sydnesplassen 7, 5007 Bergen
Postadresse: Postboks 7808, 5020 Bergen
Kontakt: skeivtarkiv@uib.no
Ansvarlig redaktør: Runar Jordåen, førstebibliotekar

Skeivt arkiv tar forbehold om feil i tekster og bildebruk. Ta gjerne kontakt dersom du mener noe ikke stemmer.

Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram.

Skeivt Arkiv ©  2017

Kulturrådet Fritt ord Nasjonalbiblioteket