Vi som satt igjen

Jeg er en 50 år gammel kvinne som for ca 3 år siden satt "igjen i skapet" med tre barn alle i tenårene. Min mann fortalte helt uventet etter 20 års ekteskap at han var homofil. Det var en vanskelig situasjon for alle parter og ikke visste jeg hva jeg som kone og ikke minst mor skulle gjøre i en slik situasjon. Ingen kriseplaner var å finne og jeg følte meg veldig alene selv om jeg er "en rimelig raus og oppegående dame" med stort og godt nettverk Jeg fant mange linker til de som hadde gått ut av skapet, men ingen til de som satt igjen! Hvordan håndterer en tenåring å få vite at pappa er homofil? Hva kan jeg som mor gjøre for å hjelpe barna i denne situasjonen? Hva er lurt å gjøre og hva bør jeg absolutt ikke gjøre? Mange spørsmål og få svar! Krisepsykologen presiserte at vi skulle være glad for og fokusere på at ingen var død!!!???? Min egen eksistens fikk også et kraftig slag for bauen. Jeg som alltid har hatt et åpent og likeverdig forhold til homofile opplevde nærmest over natten å få problemer med å forholde meg til homofile. Min egen seksualitet som jeg hadde opplevd som trygg og god ble plutselig utrygg og usikker. Jeg ikke bare mistet min elskede mann, men også vesentlige deler av min egen identitet. Sviket var stort, men min raushet og vilje til å finne løsninger sammen med min eksmann har hjulpet oss videre og mye vann har rent i havet siden den gang. Vi har hele tiden hatt fokus på barna og samarbeidet godt. Jeg velger å skrive her i håp om å rette søkelyset en litt annen lei.