Årsrapport: 2022 i Skeivt arkiv 

Året som har gått ble preget av både feiring og sorg. Markeringen av Skeivt kulturår 2022 utløste stor aktivitet og økt bevissthet omkring skeiv historie. Men det sjokkerende terrorangrepet mot Pride-feiringen i Oslo satte også sine triste spor i historien. 

Angrepet kaster lange skygger, men for Skeivt arkiv ble det likevel et travelt, inspirerende og svært utviklende år fylt av aktiviteter, arrangementer, utstillinger, bøker, tidsskrifter, konferanser, forestillinger, kunst, fester og festivaler som løftet fram skeiv historie, kunst og kultur.  

Etter vi tidligere tok initiativ til Skeivt kulturår 2022 samen med Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet, har muséer, arkiver, biblioteker og andre institusjoner markert gjennom hele året at det er 50 år siden §213 ble fjernet fra Straffeloven. Vi har samarbeidet med et stort spekter av organisasjoner og institusjoner og bidratt med kunnskap om norsk skeiv historie. 

Minnematerialet fra terrorangrepet i sommer, er tatt vare på av Skeivt arkiv i samarbeid med Arkivverket. 

Line Førre Grønstad er i høst tilsatt som ny faglig leder etter at Hanna Gillow-Kloster gikk videre til nytt arbeid. Grønstad kom fra stillingen som prosjektkoordinator ved infrastrukturprosjektet SAMLA. 

Skeivt kulturår 

Sammen med Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket initierte Skeivt arkiv skeivt kulturår 2022. Universitetet i Bergen (UiB) har også satset stort på kulturåret. Gjennom Skeivt arkiv og flere sterke fagmiljøer, har UiB en viktig rolle i forvaltningen av landets skeive historie og stor relevans for vår egen samtid. Gjennom hele året har det blitt markert at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homoseksualitet i Norge, med bakgrunn i at straffelovens §213 ble opphevet 21. april 1972. 

Kultur- og formidlingsinstitusjoner over hele landet har blitt oppfordret til å delta i markeringen. Gjennom et historisk stort antall arrangementer, publikasjoner, formidling av historie, kunstuttrykk og utstillinger har året bidratt til å løfte perspektiver, bevissthet og forståelse for vår felles skeive historie. Samtidig har det blitt gitt rom for stemmer, uttrykk og fortellinger som tidligere har vært fortiet, ukjent, undertrykt eller ikke oppdaget.  

Til å gjennomføre kulturåret ble det ved UiB opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Oppgaven var å planlegge, organisere og gjennomføre Skeivt kulturår. Styringsgruppen bestod av vitenskapelige ansatte ved UiB, og den ble ledet av viserektor Benedicte Carlsen. Prosjektgruppen ble ledet av Bjørn André Widvey fra Skeivt arkiv. 

Skeivt arkiv har vært den mest sentrale ressursen for aktører fra hele landet som har ønsket å delta med prosjekter gjennom kulturåret. Vi har bidratt med store mengder konkret arkivmateriale, både fysisk og digitalt. Arkivet har også deltatt på en rekke seminarer og konferanser hvor vi har holdt innlegg, vi har deltatt i panelsamtaler og vi har vært moderator. For media har vi vært en unik kilde til kunnskap, bakgrunnsinformasjon, bilder, video og ikke minst akademisk kompetanse på feltet. Gjennom en rekke samarbeid over hele landet med museer, arkiver og utdanningsinstitusjoner har vi vært synlig som samarbeidspartner, ressursleverandør og Norges fremste kunnskapsinstitusjon for skeiv historie. UiB har også arrangert en rekke seminarer, konferanser og utstillinger gjennom året, hvor Skeivt arkiv har vært en sentral samarbeidspartner.  

For en mer detaljert oversikt over hele Skeivt kulturår 2022, se fullstendig rapport. 

Forskning og formidling 

Forskning 

Skeivt arkiv deltar i prosjektet Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca 1842-1972 (Queerdom). Her har vi vært med på prosjektets samlinger og lesegruppe og har også bidratt med en artikkel i boka Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser som kom ut i september. Boken er et resultat av et samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Skeivt arkiv som ble initiert i 2019, og er redigert av Dag Hundstad, Marthe Munch-Møller (begge NLI), Tone Hellesund (UiB) og Runar Jordåen (Skeivt arkiv, UiB). Dette er den første vitenskapelige antologien om skeiv historie i Norge.  

I februar kom Runar Jordåens utgivelse av Ebbe Hertzbergs brev til Poul Andræ 1892–1912 ut i serien NB Kilder. I tillegg til en avskrift av brevene er utgivelsen utstyrt med et kontekstualiserende innledningskapittel og utfyllende fotnoter.   

Både Skeiv lokalhistorie og Ebbe Hertzbergs brev kom ut i fysiske og digitale utgaver.  

Heidi Rohde Rafto bruker i år sin forskingstid på gjennomgang av tidsskrift med fokus på skeiv organisering og aktivisme i Norge i perioden 1965 til 1975. 

Ved ansettelsen av Line Førre Grønstad har forskningsmiljøet ved Skeivt arkiv blitt styrket. Grønstad er kulturviter med doktorgrad fra UiB og har særlig forsket på kjønn og bytting av etternavn i parforhold.  

I tillegg til disse aktivitetene er forskingskompetansen på Skeivt arkiv sentral for både muntlig formidling og en rekke av de populærvitenskaplege artiklene som er publisert i året som gikk.  Vår forskingskompetanse har også vært brukt i samarbeid med andre aktører, blant annet utstillinger og forskingsprosjekter ved Polarmuseet i Tromsø og Bergen Sjøfartsmuseum.  

Med utgangspunkt i en testamentarisk gave fra Kim Friele, og med forsterkende midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet, har Skeivt arkiv også kunnet sette i gang et 3-årig forskningsprosjekt om den skeive bevegelsens historie (1900-2000). Prosjektet vil ta for seg skeiv organisering og aktivisme i Norge i alt sitt mangfold, og skal resultere i et bokverk som er tilgjengelig for et bredt publikum. En postdok-stilling ble lyst ut i november, og tilsettingsprosess er i gang.   

Formidling 

Skeivt arkiv har også i 2022 bidratt med en populærvitenskaplige artikler og formidlende tekster. Her kan nevnes bidrag i Lokalhistorisk Magasin, Slekt & Data, Paraplyen (Hordaland og Sogn og Fjordane Legeforeninger), Aftenposten Historie, FORTID og i Oslo museums publikasjon Skeiv Oslohistorie. Tallet på publiserte Skeivopedia-artikler er noe lavere enn andre år. Grunnen til dette er i all hovedsak at ressursene har vært brukt på Skeivt kulturår, inkludert publisering på andre flater.  

Undervisning 

Skeivt arkiv har bidratt med undervisning for studenter på diverse emner innenfor ulike utdanninger ved Universitetet i Bergen. Den 27. januar avholdt Bastian Danielsen en digital presentasjon for medisinstudenter på 3.–5. året i et elektivt emne om seksuell helse. De ønsker å lære mer om arbeidet arkivet utfører og om skeiv historie. Den 30. mars var Danielsen med å avholde byvandring for studenter på kulturvitenskap i samarbeid med Christopher Harris om prostitusjonshistorie og homoskandaler i Bergen. 

Den 19. april hadde Runar Jordåen forelesning om Skeivt arkiv og skeiv historie på emnet KUVI106. Forelesning om same tema avholdt han også i et KUVI-emne den 19. september, på introduksjonskurset ledet av Tove Fjell. 

Den 29. september avholdt Jordåen forelesning for sosiologistudenter med tema Skeivt arkiv og skeiv organisering. Dette inngikk i undervisninga på SOS 100A, Sosiale bevegelser, ved stipendiat Eli Ramsvik Melby.  

Danielsen avholdt presentasjon for studenter på emnet Media Technology and Society, Queer Archives Workshop in Media Technology and Society course den 28. oktober. Emnet var i regi av Katharina Schütz på medievitenskap. 

Samarbeid og nettverk 

Skeivt arkiv hadde i 2022 en rekke tette samarbeid med andre institusjoner om dokumentasjons- og formidlingsprosjekter. Vi har vært representert i referansegrupper og levert materiale til forskningsprosjekter og utstillinger på Polarmuseet og Bergen sjøfartsmuseum. Hovedsamarbeidspartnerne for Skeivt kulturår 2022 var Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet, men vi har også bidratt til Arkivverkets og Digitalarkivets satsning. Dette illustrerer noe av det sektoroverskridende ved Skeivt arkivs arbeid og relevansen av temaet skeiv historie. 

Av andre museer og institusjoner der vi har bidratt til gjennomføring av prosjekter kan nevnes Lågdalsmuseet, i Østfoldmuseene. Museene i Akershus har også hatt en bred markering av Skeivt kulturår 2022. Grinimuseet er en del av dette konsoliderte museet. Vi inngår i et samarbeid i et prosjekt om fengslinger for homoseksualitet under andre verdenskrig i Norge.  

Rett før jul kom nyheten om at det fra Nordisk LGBTI-fond var bevilget penger til et nettverk av skeive arkiver og andre virksomheter i Norden og de baltiske stater.  Hovedsøker er Queerrørelsens arkiv och bibliotek, mens Skeivt arkiv og Queerhistoriens vänner (Finland) er partnere i prosjektet. Utover dette blir også flere aktører inkludert i samlinger og aktiviteter. Bevilgningen gjør det mulig å lære av hverandres erfaringer og slik styrke arbeidet med å bevare og formidle skeiv historie i hele Norden og Baltikum. 

Skeivt arkiv er med i den internasjonale komiteen for LGBTQ+ History Months. Komiteen består av representanter fra 21 land verden over, både fra det akademiske og det frivillige feltet. Målet med arbeidet er å etablere kontakter på tvers og dra nytte av hverandres erfaringer. 

Vekst i arkivet 

Skeivt arkiv har i løpet av 2022 mottatt 29 aksesjoner/tilvekster, hvorav 8 er rene avleveringer av digitalt skapt materiale. Aksesjonene er totalt på 34,5 hyllemeter, i tillegg kommer omkring 90 MB elektronisk skapt materiale. Skeivt arkiv har i 2022 økt med 10 helt nye arkiver. Mye av materialet er papirbasert, men vi har også mottatt gjenstander samt digitalt skapt materiale.  

Enkelte at tilvekstene består utelukkende av materiale som er naturlig å innlemme i Skeivt arkivs egne etablerte samlinger for bøker, tidsskrifter og enkeltstående gjenstander m.m. Av tilvekstene som registreres som egne arkiver eller som deler av allerede eksisterende arkiver, er 7 avlevert av ulike organisasjoner/instanser mens 14 av tilvekstene kommer fra privatpersoner. Flere av aksesjonene/tilvekstene er avlevert av samme aktør/person.  

Skeivt arkiv har mottatt arkivmateriale fra bl.a. Aksept, Dansens hus og ikke minst har vi fått ansvaret for minnematerialet etter skytingen i Oslo 25. juni. Vi har også mottatt spennende arkivmateriale skapt av privatpersoner som Anfinn Bernaas og Bjørn Hatterud.  

Arkivmaterialet inneholder viktig dokumentasjon fra sentrale aktører, både enkeltpersoner og organisasjoner. Materialet dokumenterer organisasjonenes virksomhet, private brev og dokumenter skildrer enkeltpersoners liv og aktivitet og ulike gjenstander, som følger arkivene, gir supplerende informasjon. 

Ordning og bruk av arkivet 

Av pågående ordningsprosjekter har vi billedarkivet fra Blikk, arkivet fra FRI/LLH sentralt, arkivet med minnematerialet etter skytingen i Oslo 25. juni, arkivet til Stein Wolff Frydenlund og arkivet “Skeive livsminner” hvor vi registrer og beskriver intervjuene fra vårt livsminneprosjekt. Sistnevnte arkiv (re)publiseres jevnlig på Arkivportalen. Det har også blitt ordnet noe materiale fra arkivet etter Homofil Bevegelse i Bergen.  

Digitalisering 

I 2022 har ordning og digitalisering av Blikks innholdsrike fotoarkiv fortsatt. Det er i år blitt digitalisert mer enn 1000 fotografi fra dette arkivet og enda flere har blitt ordnet. Alle fotografiene blir digitalisert som høyoppløselige TIFF-filer. Med forbedrede digitaliseringsmuligheter, har vi også digitalisert et utvalg av fotografiene fra Løvetann-arkivet på nytt. Arbeidet med digitalisering av fotoarkivene er viktig for å løfte fram visuell dokumentasjon av norsk skeiv historie, i tillegg bidrar det til å sørge for best mulig bevaring av de fysiske fotografiene. Vi får mange billedhenvendelser fra blant annet presse, forskere, studenter, organisasjoner og kunstnere. 

Vi har også fortsatt digitalisering av skeive medlemsblad og tidsskrift fra våre samlinger, som Attitude, Mulius, Sopelimen (HBHO) og Homsenytt. Dette er viktig både for å legge til rette for økt tilgjengelighet av materialet samt sikre optimal bevaring av originalene. I arbeidet benytter vi optisk tegngjenkjenning (OCR), noe som innebærer at tidsskriftene er tekstsøkbare. Slik legger vi til rette for best mulig utnyttelse av materialet. 

Digitalisert materiale har vært viktig under Skeivt kulturår. Vi har behandlet mange henvendelser hvor etterspørsel etter digitalisert materiale har stått i fokus. Etter skytingen i Oslo 25. juni, tok Skeivt arkiv imot minnemateriale fra minneplassene i Oslo, fra Arkivverket. Skeivt arkiv samlet selv inn minnemateriale fra Bergen. Alt minnematerialet blir nå – etter konservering – avfotografert. Bildene blir lagt ut i en egen samling på våre nettsider. Disse bildene er tenkt til fri bruk. 

Arbeidet med å få store mengder audiovisuelt materiale i vårt arkiv digitalisert, er også igangsatt. Nasjonalbiblioteket er i god gang med digitaliseringsarbeidet med den store mengden audiovisuelt materiale fra Skeivt arkiv. Dette arbeidet skjer som følge av at NB har påtatt seg oppgaven med å  digitalisere Norges kulturarv. Det digitalisert materiale som kommer i retur, vil åpne for nye kilder til forskning på norsk skeiv historie. 

Bruk av arkivet 

Vi får i økende grad henvendelser om bruk av arkivmaterialet fra studenter og forskere, og særlig arkivene til HivNorge og Helseutvalget har blitt flittig brukt. Vi får også en del forespørsler om gjennomsyn av livsminneintervjuene våre. 

I august var Laura A. Belmonte, professor i historie ved Virginia Tech gjest på lesesalen. Hun jobber med et prosjekt om global lhbt-historie. Hos Skeivt arkiv så hun på materiale knyttet itl Kim Friele. I høst hadde vi også besøk av historiker Peter Edelberg fra Københavns Universitet på besøk i to uker. Han gjorde arkivundersøkelse i forbindelse med det skandinaviske prosjektet NordiQueer – A Nordic Queer Revolution. Av andre som har brukt materiale fra Skeivt arkiv i 2022 kan nevnes medisinhistoriker Ketil Slagstad (UiO) som har sett på materiale om trans og hiv/aids har og Silje Gaupseth, førsteamanuensis i polar kulturvitenskap (UiT) som har sett på materiale knyttet til Nord-Norge.  

Journalist i Aftenposten, Pål Vegard Hagesæther publiserte i januar 2023 boken “Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge” (Oslo: Spartacus). Her har han brukt Skeivt arkiv som en viktig ressurs i arbeidet.  

Skeivt arkiv har dessuten bidratt med materiale til ulike programmer, dokumentarer og andre medieoppslag. Her kan nevnes Liew Ceng Tengs dokumentarfilm “Kim & Wenche – retten til å elske” som hadde premiere i juni. Her har materiale fra Skeivt arkiv stått sentralt.  

I april sendte TV-Norge serien «UT». Her forteller 50 norske skeive om sine minner og sine historier. Skeivt arkiv har levert store mengder informasjon, videoer og lydklipp til produksjonen av serien. 

Vi har også hatt en rekke omvisninger i arkivet. Foruten mange norske og nordiske grupper har vi blant annet hatt besøk fra Sør-Afrika og Polen.  

Livsminneintervjuer 

Skeivt kulturår har tatt mesteparten av kapasiteten. Likevel gjennomførte vi også noen intervjuer. I Trondheim møtte vi Eivind Rindal, initiativtaker til Skeivt opprør. Vi intervjuet også to arkivgivere der. I Bergen intervjuet vi Tonje Lygre, hun er aktiv i Harry Benjamin ressurssenter.  

Sosiale medier 

I løpet av året er en serie videoer om skeiv historie publisert i sosiale medier. Opptakene ble gjort i UiBs studio med arkivets ansatte og den grafiske profilen for Skeivt kulturår. 

I høst har Skeivt arkiv gjort sine første prøvende skritt på Tiktok. Når publikum flytter seg dit, flytter vi etter. Tiktok er et medium for korte vertikale videoer der vi har omtrent to sekunder på å fange interessen til et rastløst publikum. Våre poster er sett fra noen hundre ganger til nesten 20 000. (Igjen er det Kim Friele som stikker av med førsteplassen.) Vi prøver å fortelle korte historier på et minutt, fra den norske skeive historien. Tallene viser at vi når et betydelig yngre publikum på Tiktok enn i de andre kanalene.  

Tiktok har skremt Facebook og Instagram til å snu om på algoritmene. Det er ikke lenger så viktig for oss å samle «følgere». Nå er det kvaliteten på det vi poster som avgjør rekkevidden. Denne utviklingen har aktualisert spørsmålet om å begynne med tradisjonelle nyhetsbrev via e-post. Det vil kunne være en mer direkte formidlingskanal til et viktig publikum. 

Aktiviteten i de «tradisjonelle» sosiale mediene har likevel fortsatt som i tidligere år. 

På Youtube hadde vi 20 900 avspillinger, omtrent som i 2021. Pussig nok er det den samme videoen vi finner på seertoppen både i år og i fjor: «Kim Friele forteller». Det er en kort video der hun forteller om benken på Karl Johan, der hun speidet etter andre homofile osv. Nesten 75% av visningene kommer fra seerens surfing i Youtube og forslag gjort av Youtube på bakgrunn av seerens tidligere aktivitet. I denne kanalen lever tidligere produserte videoer sitt eget liv og bidrar til de hyggelige tallene. 

Gjennom Facebook har vi nådd 60 152 personer i 2022, omtrent som året før. Antallet «følgere» er gått opp nesten 300 til 5509. Vår aktivitet på Instagram treffer et yngre publikum enn på Facebook.  Vi har hatt en gledelig økning på hele 564 «følgere» til 2927. Vi bruker publiseringsverktøyet Later for å produsere og planlegge innlegg samtidig for Facebook, Instagram og Twitter. Later gjør det også mulig å lenke fra Instagram-poster til våre nettsider.  

Podkast 

Vi har i dag 35 podkastepisoder som ligger ute for avspilling. Nye krav om tilgjengelighet også for hørselshemmede, gjør at disse episodene må transkriberes. Dette er et tidkrevende arbeid, selv om det forenkles av automatisk transkripsjonstjenester. Vi regner med å være ajour i løpet av første halvår 2023. 

I 2022 er det produsert fire podkaster. Episodene er tilgjengelig på de fleste aller podkastplattformene. Vi har i 2022 hatt 4096 avspillinger, litt ned fra 4831 avspillinger av nye og gamle episoder i 2021. 

Ansatte 

Fram til 1. november har Heidi Rohde Rafto vikariert som faglig leder, i samarbeid med Bjørn André Widvey, prosjektleder for Skeivt kulturår 2022, og Runar Jordåen, tidligere faglig leder.  

Skeivt arkiv har fått tre nye medarbeidere gjennom 2022: 

Tonje Paulsen Berge ble ansatt i en 6 måneders prosjektstilling (mars - sept) som prosjektleder for utstillingen Decriminalizing History på Universitetesbiblioteket. Tonje er utdannet kulturprodusent og jobbet tett sammen med stipendiat David Carillo, som var kurator for utstillingen, og fagmiljøene på seksjon for spesialsamlinger. 

Silje Røstøen er ansatt på et 1-årig arkivordningsprosjekt knyttet til skeivt kulturår (FRI-arkivet). Silje er kulturviter og har skrevet masteroppgaven Et minne fra Norge. En kulturvitenskapelig studie av norske suvenirer. Hun begynte hos oss 1. september. Tidligere har hun arbeidet i prosjektet SAMLA, og ved Teknisk museum i Oslo.  

Line Førre Grønstad begynte som ny faglig leder 1. november. Line har doktorgrad i kulturvitenskap, og har skrevet avhandlingen Fellesskap og individualitet. Kjønna etternamnsval blant norske menn i heterofile forhold. Hun kommer fra stillingen som prosjektkoordinator for SAMLA. 

Jostein Albriktsen Aspelund har vært praktikant ved Skeivt arkiv gjennom det meste av 2022 og blant annet jobbet med publikumsmottak og digitalisering av tidsskrifter. Jostein blir med oss videre inn i 2023. Ada Helene Førdedal hadde praksisopphold ved Skeivt arkiv som del av kurset Praksis i arbeidslivet (AHKR 201) våren 2022. Ida Skarsæterhagen, student på kurset Praktisk informasjonsarbeid, hadde praksisopphold ved Skeivt arkiv høsten 2022. Hun jobbet med å lage en rapport for Skeivt arkivs aktiviteter gjennom Skeivt kulturår. I november-desember var vi så heldige å ha Maya Deimbacher-Sand, som er tilknyttet det østerriske skeive arkivet QWIEN, på praksisopphold hos oss. I tillegg til å være student, er Maya medarbeider ved QWIEN – Zentrum für queere Geschichte i Wien.  

Ved årsslutt bestod Skeivt arkiv av sju faste ansatte, ansatt i til sammen 6,4 årsverk. I tillegg hadde vi to prosjektmedarbeidere og en praktikant som blir med oss videre inn i 2023. 

Gjennom 2021 og 2022 har Skeivt arkiv mottatt god støtte og innspill fra Rådgivningsgruppa. Mandatet til gruppa gikk ut ved nyttår 2022. Gruppa har bestått av leder Guri Rørtveit (Instituttleder, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB), Tone Hellesund (professor, AHKR, UiB), Anne Aune (fagdirektør, Arkivverket), Liv Ramskjær (generalsekretær Norges Museumsforbund) og Inge Alexander Gjestvang (leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Fra Universitetsbiblioteket har Spesialsamlingenes seksjonsleder Bjørn Arvid Bagge, og i hans fravær, Marion Mühlburger møtt. Fra Skeivt arkiv har fungerende leder møtt, med tilskudd av andre der sakene tilsier det. 

Skeivt arkiv i media  

Skeivt arkiv er nevnt i 256 medieoppslag dette året, ifølge Atekst. 

Et utvalg artikler: 
Nå starter det skeive kulturåret. Blikk, 01.01 2022 
Kamp om penger til Skeivt kulturår. Forskerforum, 04.01.2022 
Skeive blikk over alt. Kunstkritikk, 17.01.2022 
Femti år siden homofili sluttet å være forbudt: - Ga ingen bedring over natten. Avisa Oslo, 17.04.2022 
50 år siden homofili ble lovlig. NRK Nyheter, 21.04.2022 
Derfor kunne terroren i Oslo skje UiB, 27.06.2022  
NRK Nyheter: Forskningspenger til Skeivt arkiv. 22.07.2022 
Hva har vært effekten av Skeivt kulturår? Dagsavisen, 25.12.2022 

Takk! 

Takk til alle som gjennom året har donert arkiver, invitert til arrangementer, besøkt lesesalen; til samarbeidspartnere, støttespillere, kolleger og følgere! Å samle inn, dokumentere og formidle skeiv historie er utrolig spennende, og engasjementet vi møter gir energi og inspirasjon til å fortsette dette viktige arbeidet.