En kvart million til Skeivt arkiv
Skeivt arkiv er blant de 49 institusjonene som i år mottar støtte gjennom Arkivverkets ordning for arkivutviklingsmidler. Med en tildeling på 240 000 kroner skal arkivet utvikle og teste nye metoder for digital arkivforvaltning – med særlig vekt på kunstig intelligens, automatisering og trygg tilgjengeliggjøring av sensitivt arkivmateriale.
Rekordstor pott til utvikling av arkivfeltet
Hvert år deler Arkivverket ut noe av overskuddet fra Norsk Tipping, på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. I år er potten rekordstor: 17,2 millioner kroner skal fordeles før nyttår.
– Det er spennende at flere av dem som får utviklingsmidler i år, har ideer om mer effektive måter å løse viktige arkivoppgaver på, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Riksarkivar Inga Bolstad understreker at årets søknader viser stor bredde og engasjement i sektoren:
– Jeg gleder meg hvert år over engasjementet, bredden og innsatsviljen i sektoren, landet rundt. (…) Det er en stor glede for Arkivverket å kunne bidra, sier hun.
Siden Arkivverket overtok ordningen i 2015, har over 400 prosjekter fått støtte, og det er totalt delt ut nærmere 125 millioner kroner.
Skeivt arkiv vil teste en ny måte å drive arkiv på
Prosjektet Skeivt arkiv har fått støtte til, tar sikte på å utfordre tradisjonell arkivordning – en arbeidsform som ofte er tidkrevende, kostbar og lite tilpasset dagens digitale muligheter.
I søknaden peker arkivet på at en tredel av alle privatarkiver i Norge er uordnet, og at store mengder informasjon risikerer å aldri bli søkbare eller tilgjengelige. Skeivt arkiv foreslår derfor en mer teknologidrevet tilnærming.
Fullskala digitalisering, OCR og kunstig intelligens
Prosjektet skal undersøke hvordan metoder som fullskala digitalisering, OCR-lesing og avanserte språkmodeller (LLM) kan:
- gjøre store uordnede samlinger raskere søkbare
- støtte arkivarer i arbeidet med å forstå og strukturere materiale
- gi publikum bedre tilgang til historisk materiale
- ivareta personvern og klausulering
Gjennom pilottesting av flere KI-modeller, vektorisering og såkalt RAG-søk (der KI henter informasjon fra arkivets egne datakilder), vil prosjektet utforske hvordan kunstig intelligens kan fungere som et nytt verktøy i møte med stadig større arkivmengder.
Dette omfatter ikke bare papirarkiver, men også video, lydopptak, nettsider, digitalt skapt materiale og utdaterte digitale formater som disketter og Mini-DV–kassetter. Mange av disse har begrenset levetid og må reddes raskt.
Etikk, personvern og overføringsverdi
Prosjektet legger stor vekt på ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Målet er ikke å erstatte arkivfaglige vurderinger, men å utvikle verktøy som kan kombineres med tradisjonelle prinsipper og avlaste tungt manuelt arbeid.
Skeivt arkiv mener prosjektet kan få stor nytteverdi for hele sektoren:
- mer uordnet materiale kan gjøres trygt tilgjengelig
- kostnader og tidsbruk kan reduseres
- KI-assisterte søk kan gi arkivarer bedre innsikt i store materialmengder
- publikum kan få raskere tilgang til et stort materiale
Samtidig vil arbeidet gi ny kunnskap om potensial og begrensninger ved KI i arkivsektoren – et fagfelt som etterspør nettopp slike erfaringer.
En mulig pionermodell
Dersom prosjektet lykkes, kan Skeivt arkiv bli blant de første i landet til å bruke avansert språkmodellteknologi direkte i arkivprosesser – fra digitalisering til søk, innsikt og formidling.
Prosjektet åpner for helt nye måter å oppdage, søke i og bruke arkiv på, heter det i søknaden. Ambisjonen er å utvikle en pionermodell med stor overføringsverdi til andre bevaringsinstitusjoner.
Med årets tildeling tar Skeivt arkiv sine første steg inn i fremtidens arkivarbeid.