Forståelsen av felleskapet

Se og bli sett

Den gode følelsen bekreftelse gir, når blikk møtes og balansen mellom ‘usynlig’ og ‘for mye’ avklares i et øyeblikk. Dette var en følelse flere informanter beskrev som en viktig del av stil og symboler;

«Når jeg kler meg for jenter så er jeg jo mer opptatt av at det skal synes at jeg er gay. Jeg mener at når det kommer til klær og sånn da så blir det veldig sånn naivt og idealistisk å tenke at man bare skal kle seg for seg selv, da hadde alle gått i pysj.»

Klær og stil fungerer på denne måten som et språk fullt av symboler og mening. Med dette språket forteller vi hverandre om oss selv. I symboler ligger det mye tolkning, og for å se og bli sett på den måten vi ønsker må betydningen av disse symbolene samkjøres. Denne samkjøringen er en dynamisk sosial prosess som skjer på mange ulike måter. Et bekreftende blikk er en måte betydningen av et symbol bekreftes og forsterkes. Fra intervjuene kom det flere eksempler på velkjente symboler i skeiv kultur, deriblant regnbuen, ringer og Vans. En informant lister opp en rekke symboler i en spøkefull tone; 

«Men du ser jo det, hun har septum og side-cut, flanellskjorte og cuffed jeans, old school Vans og hun bærer på en katt! Det er bare sånn selvfølgelig.»

Alle jeg snakket med hadde et bevisst forhold til sine klær i ulik grad. Noen valgte dagens antrekk utelukkende på dagsform og humør, andre hadde et veldig bevisst forhold til sin stil;

«Hver dag tenker jeg på hva klærne mine betyr på en måte, det kan jo hende at siden jeg er forsker selv så jeg er opptatt av symboler og av hvordan folk presenterer seg.

Mellom ‘for mye’ og ‘usynlig’

Å vite om hvilke symboler som gjelder er én sak, å bruke dem riktig kan vise seg å være nærmest like viktig;

«Over kvota blir du tacky, […] under blir du borte i mengden, kombinasjonen blir sånn peackcoing.»

«Jeg føler på at hvis jeg har på veldig mange av disse elementene da så blir jeg sånn herregud nå lyser det så sykt at det er sånn åh ro deg litt ned liksom. Men som regel så innser jeg først det når jeg ser meg i speilet at i dag var det litt mye ja.»

Grensegangene ser ut til å veksle mellom ‘for mye’ og ‘usynlig’. Måten symbolene brukes, hvor mange symboler, og hvordan stilen settes sammen har en stor betydning for tolkningen. Men stil handlet ikke bare om å bli tolket som enten ‘skeiv nok’ eller ‘for mye’. Det handlet også om personlig utrykk og makten til å definere seg selv som både skeiv, og som kvinne.

Normer og frihet 

Normer sier noe om de sosiale spillereglene, om hva som er normalt i ulike settinger. Fra sitatene over kan vi tenke oss at normer knyttet til skeiv kultur for kvinner handler om noen nøkkelsymboler som Vans, eller om å danse line mellom ‘for synlig’ og ‘usynlig’. Men de normene vi snakket om innad i denne skeive kulturen handlet mye mer om kjønn og frihet.

«Man forbinder ikke femininitet med det å være skeiv […] Hvis du bryter én kjønnsnorm som kvinne, og er maskulin, da bryter du forventingene og da er du mest sannsynlig skeiv. Hvis du da passer inn i normen, men også liker jenter da blir du ofte glemt eller ikke sett.»

Normbrytingen som beskrives her tar utgangspunkt i storsamfunnets normer om feminitet og kjønn. Her handler det å kle seg feminint om både å utrykke identitet, men prisen er å risikere å ikke bli sett som skeiv. Et annet perspektiv på storsamfunnets normer ble også snakket om, her i forbindelse med kroppsspråk og stereotypier.

«Det er jo ikke riktig for alle skeive kvinner, men jeg tror nok ett sånn type selvsikkert kroppsspråk er mye greiere for oss å ha enn et sånn hetero streiting som skal prøve å passe inn i ett eller annet sånn type rart, pussig heteronormativt makthierarki […] Kanskje også hetero-blikket på det, sånn ‘hvem er mannen i forholdet?’ At man ikke kan forestille seg et forhold uten en mann involvert på ett eller annet vis så da må det være at én leker mann […] Det er jo en type reforhandling, og det er en motmakt i det, en form for motstand i det. For egentlig er det utrolig mye friere, det skeive.»

Sitatet over er innholdsrikt, og jeg skal nå trekke frem to sentrale punkter, normer og forståelse. Her kommer to motstridende forståelser frem, begge med tilhørende sosiale spilleregler. I ene hjørnet har vi heteronormativitet eller ‘hetero streiting blikket’ og reglene som hører med handler om makthierarki, som begrenser ‘et selvsikkert kroppsspråk’. I andre hjørnet er det ‘utrolig mye friere’ selv om det kanskje ikke er ‘riktig for alle skeive kvinner’. 

Forståelser av felleskap

Etter flere timer, tema og tanker om skeivhet, kjønn, symboler og kultur dannet det seg et skille. Dette skille handlet om to ulike måter å forstå felleskapet som kommer med det å oppleve likekjønnet kjærlighet. Den ene forståelsen tok utgangspunkt i storsamfunnets perspektiv, det heteronormative. Erfaringene knyttet til denne forståelsen vektla det å finne seg kjæreste, ikke være ‘for mye’ eller ‘for synlig’. Flere av samtalene dreide seg om vanskelige forhold til egen legning og kropp. Symboler og kultur ble gjerne gjenkjent, men med et ambivalent forhold, hverken helt for eller imot;

«De fleste er jo oppvokst i et veldig heterofilt samfunn med en veldig heterofil familie så jeg er veldig påvirka av det liksom. Jeg prøver å ikke ha de fordommene, men jeg har dem jo på en måte, selv om jeg prøver å være bevist på det […] Jeg liker ikke at heterofile har de fordommene og de klisjeene på en måte, men samtidig så er det litt fint å kunne kjenne hverandre igjen eller på en måte ha ett sånt felleskap.»

Kulturen vi vokser opp med blir en del av verdensoppfatningen vår, men når du vokser opp i en kultur du ikke helt kjenner deg igjen i endres gjerne oppfatningene våres.

«Når man tilhører en eller annen form for minoritet eller motkultur så vil man hele tiden bli tvunget til å se ting både med den antatte nøytrale posisjon, og med den til motkulturen, så du får et dobbeltsyn og du har den perspektivrikheten.»

Denne ‘perspektivrikheten’ hører til i den andre forståelsen, den homonormative. Denne forståelsen handlet blant annet om friheten til å forkaste patriarkalske forventinger om kvinnerollen, og heteronormative regler om monogami. Det er her betydningen av hvordan vi forstår oss selv og hverandre kommer frem. De av oss som bærer med seg den heteronormative forståelse hvor skeivhet står utenfor storsamfunnet risikerer å gå glipp av friheten og felleskapet beskrevet av de som forstår skeivhet som sin egen normal. Å ukritisk akseptere sin sosialisering er et ideologisk feilsteg. Vi må gjøre bevisst de tingene vi tar for gitt, de normene vi følger og de forventingene vi har til oss selv og andre.

Med denne artikkelen håper jeg å ha løftet frem erfaringer som de øyeblikkene hvor vi gjenkjenner hverandre i skeive symboler, ikke fordi vi står utenfor storsamfunnet – men fordi vi begge er på innsiden i skeiv kultur. Hjertelig takk til Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen for engasjementet i mitt prosjekt, og den økonomiske støtten. Deres stipend var både utrolig motiverende, og gav meg muligheten til å prioritere mer tid til prosjektet uten økonomisk tap, og byrden det bringer med seg.