Ingen økning for Skeivt arkiv denne gangen.
Skeivt arkiv har vært i en svært privilegert situasjon helt siden opprettelsen i 2015. Et enstemmig Storting vedtok å plassere arkivet ved det sterke fagmiljøet ved Universitetet i Bergen og satte samtidig arkivet inn på Statsbudsjettet med en sum på 5 millioner.
De siste årene er summen justert nesten i takt med kostnadsutviklingen.
– Det neste årene vil derfor bli et problem for oss, sier faglig leder Line Førre Grønstad.
Forskning
Samtidig er to store forskningsprosjekt satt i gang ved UiB:
- «Den skeive bevegelsens historie» vil kartlegge skeive fellesskap og organisasjoner i perioden i 1880-1993 ved å studere organisasjonsarkiver, brevsamlinger, intervjuer og bildesamlinger samlet inn av Skeivt arkiv.
- «Queerdom» undersøker hvordan skeivhet ble forstått og praktisert i perioden 1842–1972, av kvinner og menn, i bygder og byer, i nord og i sør, blant etnifiserte minoriteter så vel som blant den norske majoritet, blant arbeiderklasse og bønder så vel som blant middel- og overklasse. En av prosjektets hypoteser er at den seksuelle moderniteten, med sin forståelse av homoseksualitet som en fast og iboende essens, først ble en dominerende forestilling i Norge etter 2. verdenskrig. Prosjektet er mer opptatt av «vanlige folk» enn av medisinere, jurister og psykologers forståelser, og prosjektet er også mer opptatt av «hverdagsskeivhet» enn av organisert homobevegelse.
Hva med arkivet?
Dette er forskning som ganske sikkert vil presentere spennende overraskelser og som vil gi oss en dypere forståelse av sammfunnsutviklingen i Norge.
Men Skeivt arkivs suksess er også blitt et problem. Arkivet har fått inn svært mye materiale fra både organisasjoner og privatpersoner. Å gjøre dette tilgjengelig og oversiktlig for forskere og andre interesserte, er arbeidskrevende og tar tid.
Derfor har Skeivt arkivs ledelse sendt røyksignaler om behovet for mer ressurser. SV var før budsjettforhandlingene ute med et forslag om 1,5 millioner kroner i økning. Men da Statsbudsjettet ble vedtatt, var dette ikke lenger med.
– Denne summen ville løst mye for oss. Vi er likevel glade for politiske signaler vi har fått som understreker at vårt arbeid blir sett som verdifullt og nødvedig. Vi håper at dette gir gode nyheter ved neste anledning, sier faglig leder Line Førre Grønstad.
Hun sier også at de ansatte ved arkivet vil videreføre suksessen fra de siste ti årene og arbeide for økt kunnskap om levde skeive liv og samfunnets reaksjon på brudd på normer for kjønn og seksualitet.