Gidske Anderson

Journalisten Gidske Anderson (1921-1993) var den første kvinnelige norske utenrikskorrespondenten. I Stemmen fra Paris (2023) forteller Alf Ole Ask og Elin Sørsdal om hennes liv og karriere.

Anderson ble født i Oslo, var engasjert i produksjon av illegale aviser under krigen, og fortsatte som journalist etter at freden kom. Arbeidsgiveren var kommunistiske avisen Friheten, som den gang var en avis med et betydelig opplag og hadde sentrale personer på venstresiden tilknyttet seg. 

Anderson reiste mye i jobben som journalist og etter hvert kulturredaktør. I 1948 flyttet hun til Paris, som skulle bli hennes hjem i mange år. Her kom hun inn i et miljø av aspirerende kunstnere og forfattere, og ble blant annet nær venn av James Baldwin. Også Anderson ønsket å etablere seg som forfatter, men hun fikk ikke antatt noen av sine manuskripter. Etter 6 år i Paris skjedde imidlertid et stort vendepunkt, da hun ble ansatt som korrespondent for Arbeiderbladet og senere for NRK. Hun ble kjent som "stemmen fra Paris", og bragte nyheter fra det store utland hjem til norske lesere og lyttere.

Senere i livet ga hun blant annet ut en rekke faglitterære bøker, biografier og diktsamlinger, ble en betydelig bakspiller i Arbeiderpartiet og medlem av Nobelkomiteen.

Rundt 1961 ble Gidske Anderson sammen med Kirsten Ohm, også hun en pioner på sitt felt - Norge første kvinnelige ambassadør. De to levde sammen både i Paris, New York og Norge. Anderson døde av kreft i 1993, Kirsten Ohm døde ni år senere. De er gravlagt sammen på Vestre gravlund i Oslo.    

Journalist Siri Lindstad jobber nå med et bokprosjekt om Gidske Andersons skeive liv og nettverk. I podcasten Skeiv historie fra Skeivt arkiv forteller hun om denne til nå lite utforskede siden ved korrespondent-pionerens liv.