Livsminnesamlingen vokser, men mangler kvinnestemmer.
Skeivt arkivs samling har passert 200 video-intervjuer. Skeive personer har fortalt sin livshistorie og blitt en del av en unik arkiv-skatt. Norges skeive historie helt tilbake til 50- og 60-tallet blir fortalt i et kor av stemmer. Hendelser og tilstander belyses fra flere personlige ståsteder.
– Vi er svært takknemlige for alle som har vært villige til å fortelle sin historie, sier Bjørn André Widvey. Han har gjort de fleste opptakene i løpet av de siste fem årene.
Men ikke alt er helt som man skulle ønske. Noen syns kanskje det blir for mye oppmerksomhet, og takker nei til å delta. Og det er dessverre forholdsvis mange kvinner blant dem.
– Jeg kjenner dette igjen fra min tid som journalist. Min opplevelse er at kvinner vil i mindre grad stikke seg fram, sier Widvey.
Livsminnesamlingen består i skrivende stund av 208 intervjuer. 120 menn (58%), 73 kvinner (35%) og 15 transpersoner eller personer som ikke har oppgitt kjønnsidentitet (7%).
Kjersti Ulriksen er blant kvinnene som ligger trygt bevart i Livsminnesamlingen. I disse dager er hun også innom Skeivt arkiv for å gå se på arkivmateriale.
– Jeg opplevde det nesten som en ære å bli spurt, forteller hun.
Hun tror mange undervurderer sine egne erfaringer.
– Man oppsøkte et skeivt miljø av egeninteresse. Så tar man litt ansvar, blir kasserer i foreningen, kanskje. Men man opplever seg ikke som en aktivist eller barrikadestormer. Du føler at du ikke har bidratt, tenker hun.
Alle har en historie
Det er ikke nødvendig å ha noe stort og viktig å vise til, for å bli en del av Livsminnesamlingen. Vi kan ikke være Kim Friele, alle sammen. Vanlige, skeive, «kjedelige» skal også være en del av samlingen. Vi har alle en historie å fortelle.
Det Kjersti Ulriksen likte minst, var å se seg selv i sosiale medier. Skeivt arkiv legger ut smakebiter fra intervjuene (etter å ha spurt).
– Ingen liker å se seg selv på den måten, men jeg fikk jo bare positive tilbakemeldinger, sier hun.
Skeivt arkiv skal fortsatt gjøre videoopptak av både menn, ikke-binære og transpersoner. Men vi ønsker altså at flere kvinner skal orke/tørre å fortelle historien om sitt skeive liv.
– Vi ringer og sender meldinger, men det går en grense for hvor pågående vi kan være, sier Widvey.
