Har det godt – 30

Har ikke behov for å kalle meg selv annet enn et menneske, men er kvinne og deler nå det 10 året i livet med det mennesket jeg har det godt med, jeg er trygg på, ønsker å dele alt med, som jeg elsker og som jeg føler gjør meg hel...og den jeg skulle finne alt dette med er også kvinne. Vi har på hver vår kant brukt fryktelig mange år av livet på å bekymre oss hvordan verden skulle ta i mot "slike som oss", og igjen noen år i smug som et "oss". Puta har opp igjennom smakt salt av tårer, det har vært våken netter og bønner om at det ikke måtte være slik... Men takk og lov så hadde vi kunnet spart oss disse berg av bekymringer og har det helt supert. Vi har et trygt, åpent og virkelig godt samliv. Begge er i gode jobber der kollegaer ikke virker til å tenke at vi er "slike". Familiene våre inkluderer oss som før...og muligens er kjærligheten enda sterkere enn før. For venner er vi de samme, og vi er like inkludert i stedets samfunnsliv som noen av de andre. En viktig brikke har også vært å finne roen i tro, noe som ikke var lett da folk i det miljøet sammenlignet "synden" med sine utroskaper o.l... Men, i utroskap er det noen som såres og blir gjort noe vondt, så om min dom skal felles ved at jeg har elsket noen så fryktelig høyt og bare ville gjort dette mennesket alt godt og aldri i verden ville ha byttet mot noen andre som helst, nei, da tror jeg heller det er andre ting jeg heller kan "blir tatt for".