Jeg har det bra nå

Jeg er en dame på 44, var gift med en mann i 25 år. For rundt ti år siden begynte jeg å kjenne på følelsene jeg hadde overfor en dame. Det var begynnelsen på slutten på ekteskapet vårt. Jeg holdt følelsene og tankene for meg selv i alle de årene. Jeg var jo gift! Jeg var ikke lesbisk! Men jeg var nødt til å innse det til slutt. Jeg gikk fra mannen min for to år siden, jeg er ute av skapet, og har det så bra som jeg aldri har hatt det før. Nå har brikkene falt på plass for meg, jeg vet hvem jeg er, og jeg trives med meg selv for første gang i hele mitt liv. Det er godt å vite at jeg har funnet meg selv, men litt sårt at jeg ikke tok tak i det for lenge siden. Jeg kunne jo ikke si noe til den dama jeg blei så forelska i for ti år siden, så alt jeg kunne gjøre, var å skrive. Dette er et dikt jeg skrev til henne..

Vet du?
Ditt ansikt er det siste jeg ser før jeg sovner
Ditt smil følger meg inn i mine drømmer
Dine øyne er det første jeg ser når jeg våkner
Ditt smil får meg til å smile
Din latter får meg til å le
Ditt blikk gjør at jeg svever
Jeg er glad når du er glad
Trist når du har det vondt
Jeg vil stryke din vonde rygg
Klemme deg til alt er bra igjen
Jeg vil være der for deg
Jeg vil rope det ut fra hustakene!
Jeg vil at alle skal vite
Jeg vil være modig og sterk nok
Til å si "Denne jenta er jeg glad i"
Men jeg er ikke fri
Jeg tilhører en mann
Vil du noen gang få vite
At jeg er så uendelig glad i deg?