Nic Waal

Hun var utdannet lege og tok spesialisering i psykoanalyse i Wien og Berlin. I Wien gikk hun i læreanalyse hos en av Freuds første tilhengere, Isidor Sadger. Fra 1927-1936 var hun gift med forfatteren Sigurd Hoel, som også var sterk inspirert av psykoanalysen. I disse årene brukte hun navnet Nic Hoel. 

I Berlin delte hun leilighet med dikteren Karin Boye. Om Boye skrev hun i et brev hjem til ektemannen: "Karin Boye er meget søt, og vi trives kolossalt godt sammen. Men hun er litt farlig (mellem oss!) Hun er manifest homoseksuell og har svært meget tid." (Friis Nilsen 2022:142) 

Hennes prøveforelesning i Den tyske psykoanalytiske forening, som fant sted 4. juli 1933, hadde tittelen "Om brannslukking og homoseksualitet". 

Under 2. verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeid, og bidro blant annet med å bringe 14 barn fra det jødiske barnehjemmet i Oslo i sikkerhet i Sverige.  

Sønnen Helge Waal ga i 1991 ut en biografi om moren, Nic Waal: det urolige hjerte (digitalt tilgjengelig i fulltekst fra Nasjonalbiblioteket). Nic Waals personlige engasjement for psykoanalysen, spesialistutdannelse og videre rolle som sentral fagperson på feltet, er også dokumentert i Håvard Friis Nilsens biografi om Wilhelm Reich, Du må ikke sove (2022).