Sigurd Hoel og den latente homoseksualiteten

I Paris i 1926 møttes Sigurd Hoel og Caroline Schweigaard Nicolaisen, som moteriktig forkortet navnet sitt til Nic. De ble et par og giftet seg året etter. De var begge fascinert av psykoanalysen, hun med bakgrunn som lege og han som forfatter. Nic Hoel tok selv spesialisering i psykoanalyse i Wien og Berlin, og de gikk begge i analyse over en lengre periode. Analysene ble et viktig tema i brev de sendte hverandre. For Sigurd Hoel ble avdekking av passive homoseksuelle fantasier et tema som kom opp. 

Sigurd Hoel hadde reist til København for å gå i analyse hos Wilhelm Reich, som i starten av karrieren tilhørte Freuds innerste krets. Han begynte i analyse i 1934, hadde timer hver dag, og ble forespeilet at prosessen ville ta halvannet til to år. Økonomisk fikk han det til å gå rundt ved å gjøre oversettelser og skrive artikler for norske aviser. 

Om analysen av Hoel ga Reich følgende beskrivelse: 

I København (...) behandlet jeg en mann som frembragte en betydelig motstand mot avdekkingen av hans passive homoseksuelle fantasier. Denne motstanden var manifestert utvendig ved den ekstremt stive holdning omkring halsen og nakken ("stivnakket"). (Friis Nilsen 2022:229)

Hoel slet med impotens overfor Nic, han hadde ønsker om å treffe andre, men var samtidig sjalu og fryktet at hun kunne ha forhold til andre. Reich tolket dette ut fra Hoels karakter. I det lå både mangel på forpliktelser, et ønske om å være hovedperson, en passiv-feminin mangel på initiativ og et ønske om å bli ledet av sterke menn - så han slapp frykten for å ta egne valg. Deri lå de underliggende homoerotiske dragningene hans, som han (stivnakket) forsvarte seg mot, og skjøv bort fra bevisstheten. (Ibid.:234)

For Freud var ikke homoseksualitet noe som var avgrenset til en liten minoritet, men en del av alles driftsliv. Reich mente alle kunne bli homoseksuelle som en konsekvens av manglende rom for sunn seksuell utvikling. At "passive homoseksuelle fantasier" kom opp som tema i analyse gjør ikke Sigurd Hoel "skeivere" enn en hvilken som helst annen pasient som gikk i psykoanalyse på denne tiden. Men det som er interessant, er at Reich brukte ham som kasus, og at denne beskrivelsen er bevart. Slik kan vi få tilgang til hvordan terapeuten reflekterte rundt betydningen av Hoels homoerotiske dragninger. I følge Friis Nilsen (2022) oppfattet både Sigurd og Nic Reichs analyser av hans karakter som svært treffende.