Mysteriet Kai Mossin
I 1950 ble den første norske organisasjonen for homoseksuelle grunnlagt. I de første 15 årene foregikk alt arbeid diskret og i stor hemmelighet. Men i 1965 begynte det å endre seg. Norske skeive aktivister gikk på offensiven:
- Kim Friele og Håkon Nilsen (den gang leder av DNF-48) var de første som sto frem som homofile i et radioprogram – riktignok under pseudonymer.
- Arne Heli sto frem offentlig på et møte på Studentersamfunnet i Oslo, også under et pseudonym.
- Det interne medlemsbladet Oss imellom ble til Oss og ble publisert offentlig.
Kanonene ble ladet – og rettet utover. Men hva om dette skiftet hadde skjedd 14 år tidligere?
Skandinavisk skeiv historie
Peder Edelberg ved Københavns Universitet er en sentral skikkelse innen forskning på skeiv historie i Skandinavia. Han har studert fremveksten av skeiv aktivisme i Danmark, Sverige og Norge på 1950-tallet.
Han forteller hvordan dansk innblanding i det norske foreningsvalget av leder var med på å forme retningen til den norske bevegelsen. (Se foredraget nederst på siden.)
Litt mer historie:
I 1948 ble et homo forbund stiftet i Danmark: Forbundet av 1948. To år senere ble det opprettet avdelinger av det danske forbundet i Oslo og Stockholm i et forsøk på å bygge en nordisk organisasjon.
Grunnleggelsen av Oslo-avdelingen regnes som begynnelsen på skeiv aktivisme i Norge: Det norske forbundet av 1948 (DNF-48).
Rolf Løvaas ble den første lederen i Oslo, med godkjenning fra Danmark. Men etter ett år ønsket han å trekke seg. Da hadde Kai Mossin dukket opp og ønsket å overta. Han hadde planer om å reformere foreningen.
Han mente det ikke fungerte at den norske lederen og hele styret ville være anonyme. “Vi må være åpne. Vi må stå frem offentlig og vise hvem vi er. Det er den eneste veien videre.” Han ønsket også å knytte kontakt med et bredere nettverk av skeive organisasjoner i resten av verden, sier Edelberg.
Mossin reiste til Danmark for å møte lederen for den danske foreningen, Axel Axgil (Axel Lundahl Madsen). Axgil ble ikke imponert over Mossin og sendte et brev til Løvaas hvor han sa at Mossin ikke kunne bli leder.
Skandinavisk strid
Både Rolf Løvaas og Kai Mossin protesterte mot dansk innblanding i Norges ledervalg.
Til slutt truet Axel Axgil med å avsløre at Kai Mossin hadde vært medlem av Nasjonal Samling (Quislings fascistparti) før krigen. Han sa han ville fortelle dette til hele det norske medlemskapet dersom Mossin ikke trakk seg umiddelbart. Mossin ga seg da og forsvant.
Rolf Løvaas ledet Forbundet ett år til. I 1952 overlot han ledervervet til Dermot Mack, som også forble anonym og aldri sto frem offentlig. Det er likevel verdt å merke seg at Mack spilte en sentral rolle i å stanse lovforslag rettet mot sex mellom menn – om enn i det stille.
Forsøket på å danne en nordisk homobevegelse kollapset samme år, i 1952. De norske og svenske foreningene fortsatte som separate nasjonale organisasjoner.
Ut i offentligheten
Fjorten år senere dukket en ny generasjon aktivister opp, med Kim Friele som en sentral offentlig skikkelse. I 1965 tok de kampen for rettigheter ut i offentligheten.
Ifølge Peder Edelberg kunne norsk skeiv historie tatt en helt annen retning fra 1951 av – hadde det ikke vært for dansk innblanding.
Hvem var Kai Mossin – og hva skjedde med ham?
Runar Jordåen, historiker ved Skeivt arkiv, har også forsøkt å finne ut mer om Kai Mossin.
– Vi vet at han vokste opp i et privilegert hjem på Frogner i Oslo. Begge foreldrene var redaktører, sier Jordåen.
Kai Mossin ble født i 1921 og var 19 år da krigen kom til Norge. I 1960 dukket han opp i Sunndal på Nordmøre, men flyttet senere til Sverige, der han døde bare 50 år gammel i 1971, ifølge Jordåen.
– Vi vet hvordan han fremstilte seg selv, men det er ikke sikkert det stemte helt, sier Peder Edelberg.
Mossin hadde vært medlem av Nasjonal Samling før krigen, men forlot partiet da tyskerne invaderte Norge. Han var journalist, tjenestegjorde i det amerikanske flyvåpenet, jobbet i den britiske handelsflåten, hjalp estiske flyktninger til USA, og startet en “vennekrets” – en kode for en homoforening – i Texas, forteller Edelberg.
– Han gjorde mye. Han var veldig aktiv. Og så plutselig, i 1951, dukker han opp i Oslo og vil ta over hele homoforeningen. Og han får det til – han blir valgt som leder – men så forsvinner han igjen. Jeg synes han er en utrolig fascinerende figur, og jeg tror han ville tatt den norske organisasjonen i en helt annen retning enn de som kom etter ham, avslutter Edelberg.
Se Edelberg fortelle om Mossin på konferansen i Bergen 2024:
Du kan også se hele foredraget hans fra konferansen Queering Nordic Borders.
