Det norske forbundet av 1948

Det norske forbundet av 1948 var den første norske organisasjonen for homofile og en av forløperne til dagens LLH. Den ble opprettet som en underavdeling av det danske Forbundet af 1948, men blei i 1953 en selvstendig forening.

Stiftelsen av en norsk avdeling

I 1949 fikk det danske Forbundet af 1948 to tillitsmenn i Norge, en i Trondheim og en i Oslo. Disse var i navnet lokale seksjoner av den danske foreningen, men i praksis var det liten og ingen organisasjonsaktivitet (Eikvam 2000:14). I 1950 skrev et av Forbundets norske medlemmer, Bjørn Hansen, en artikkel i Vennen (3/1950) der han mente det var behov for en felles norsk avdeling. Han informerte også om at formannen for den danske foreningen, Aksel Lundahl Madsen, ville komme til Norge for å drøfte den videre driften i Norge.

På et møte på Bislett hospits i Oslo ble det 20. mai 1950 holdt et møte som markerer stiftelsen av Den Norske Seksjon, Forbundet af 1948. Rolf Løvaas ble valgt til formann, og med seg i styret fikk han blant annet Arne Heli og Øivind Eckhoff.

Selvstendig organisasjon

Samarbeidet mellom København og Oslo ble etter hvert vanskelig å opprettholde, og etter indre stridigheter og gradvis separasjon av de to seksjonene ble det 1. februar 1953 endelig vedtatt at Den Norske Seksjon ble til den selvstendige organisasjonen Det Norske Forbundet av 1948, etter å ha vært splittet i praksis siden høsten 1952. På dette tidspunktet var Dermot Mack valgt som formann i Den Norske Seksjonen/DNF. Han ble sittende i styret til 1963, mesteparten av tiden som formann.

Diskret organisasjonsliv

Etter navneskiftet og etablering som selvstendig organisasjon, begynte Det Norske Forbundet av 1948 å distribuere sin egen internavis, Klubb-Nytt, som ble omdøpt til Oss Imellom i 1958. Selv om Løvaas allerede i 1950 hadde skrevet om homofili i aviser under fullt navn, opererte Det Norske Forbundet av 1948 som en svært diskret organisasjon. Skandalestemning og moralsk panikk om homoseksualitet i Sverige og Danmark bidro til denne diskresjonslinjen. Formannen var opptatt av å opprettholde både denne diskresjonslinjen og la vekt på at medlemmene skulle opptre respektabelt. Etterhvert begynte imidlertid styremedlemmer og andre å drive litt forsiktig utadrettet virksomhet, blant annet ved å delta på møter i Studentersamfunnet og lignende.

I 1965 var Forbundet, ved Karen-Christine Friele og en mannlig homofil, representert i et radioprogram om homofili på NRK. Dette markerer starten en åpnere linje, både fra DNF 48s side og i samfunnet generelt når det gjelder homofili. Samme år stod også Arne Heli fram på et møte i Studentersamfunnet i Oslo som homofil mann.

Åpenhet og avkriminalisering

Karen-Christine Friele var valgt leder i perioden 1966-1971 og fortsatte deretter som generalsekretær gjennom hele 1970-tallet og store deler av 1980-tallet. Friele stod etter hvert fram med fullt navn offentlige medier og ble offentlig talsperson for Forbundet, og i praksis Forbundets ansikt utad i hele denne perioden, parallelt med de utskiftende valgte lederne. Arbeidet til Forbundet, med Friele i spissen, førte til den endelige opphevingen av Straffelovens paragraf § 213. En annen viktig seier på 1970-tallet var opphevelsen av homofili som sykdomsdiagnose vedtatt av Norsk psykiatrisk forening i 1977.

Splittelse og sammenslåing

På 1970-tallet, primært etter opphevelsen av §213, oppsto mange nye homofile organisasjoner. Dette og eksklusjoner av mange medlemmer i 1978 førte til en splittelse av homobevegelsen. Det Norske Forbundet av 1948 fortsatte sitt arbeid under dette navnet fram til 1992, da det og Fellesrådet for Homofile Organisasjoner (FHO), en paraplyorganisasjon for mange av de nye organisasjonene, slo seg sammen og ble til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), som i 2016 skiftet navn til FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. 

 

Ledere i DNF-48: 

1950-1952: Rolf Løvaas

Januar-mars 1952: Kai Mossin

Mars-November 1952: Rolf Løvaas

1952-1958: Dermot Mack

November 1958-november 1959, november 1961- november 1962: Arne Heli

1962-?: Mette

1966-1970: Kim Friele

1970-1972: Willy Mikkelsen

1972-1974: Eirik Birger Roen

1974-1975: Martin Strømme

1975: Finn Jensen

1975-1977: Claus Drecker

1977-1979: Aasmund Robert Vik

1979-1982: Geir Hagland

1982-1989: Erik Garsøen

1989-1991: Kjell Erik Øie

1991-1992: Torstein Tranøy

1992: Gro Lindstad blir leder i nyskapte LLH

Kilder

Eikvam, Turid. 1984. "På sporet av en svunnen tid. En formann forteller." Løvetann (2): 20-23.

Eikvam, Turid. 2000. "Stiftelsen av DNF-48". Løvetann (1): 14-15.

Friele, Kim. 1990. Troll skal temmes. Oslo: Scanbok.

Heli, Arne. 2005. "Homopolitisk historietime". Gaysir. https://www.gaysir.no/#/artikkel/10595.

Kristiansen, Hans Wiggo. 2008. Masker og Mostand. Diskrè homoliv i Norge 1920-1970. Oslo: Unipub.

Løvaas, Rolf. 2000. En nølende formann. Rolf Løvaas intervjuer seg selv. Løvetann (1): 12-13.

Medarbeiderbladet, 1950-1953. København: Forbundet af 1948.

OSS nr 1. 1965. Oslo: Det Norske forbundet av 1948.

SKA/A-0001, Karen-Christine Frieles arkiv.