Solveig Alexandersen

Solveig Alexandersen satt i styret for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) fra 1958 - 59 og fra 1961 - 64. Sammen med Vigdis Bunkholdt – som også gikk inn i styret i 1958 – ble hun blant de første kvinnene som tok del i organisert arbeid for homofiles rettigheter i Norge. Bare to var kommet inn tidligere – Mary Hermansen (fra 1952) og Eva Noreng (fra 1954). Da Alexandersen startet sin første periode som styremedlem, var Arne Heli Forbundets leder. Fremdeles var det 14 år til homoseksualitet skulle bli avkriminalisert etter norsk lov.

Bakgrunn

Solveig Andrea Alexandersen ble født 17.11.1920 i Hammerfest, som den yngste i en stor søskenflokk. Faren, Olaf Eivind Alexandersen, var ishavskipper. Moren het Andrea Nikoline Henriksen. Familien hadde en stabilt god økonomi, også gjennom de harde 30-årene.  

Solveig Alexandersen fullførte middelskole i Hammerfest. I 1941 flyttet hun til Vadsø, og begynte i jobb som kontorassistent ved Varanger sorenskriverkontor. Etter at krigen var slutt deltok hun i et omfattende arbeid med å rekonstruere grunnbøker og pantebøker som var blitt ødelagt gjennom okkupasjonsårene. I 36 år, fra 1949 til 1985, arbeidet hun ved Ringerike sorenskiverkontor, og ble tildelt Kongens fortjenestemedalje da hun gikk av med pensjon.

Engasjement

Alexandersen hadde et stort politisk og humanitært engasjement. Hun var formann i det lokale Høyrekvinnelaget, og møtte en tid som representant i kommunestyret. Hun engasjerte seg i Diabetikerforeningen, og var i 18 år sekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) i Ringerike. Hun var med i Ensliges Landsforbund, og var også engasjert i Amnesty International. I en appell i Ringerikes blad 29.09.1978 oppfordrer hun flere i hjemkommunen til å slutte opp om Amnestys arbeid. -Gjennom Amnesty International får du større gjennomslagskraft, men dessverre har foreningen heller liten oppslutning her i distriket. Ringerike kommune er også en av de få kommunene i landet som ikke har bidratt med midler til Amnestys arbeide. Det skulle være en fin anledning til å forandre på dette nå! sier hun til avisen. 

I den store søskenflokken var Solveig en av flere som forble ugifte. Hun hadde god kontakt med familien, og et stor vennenettverk.

I minneordene løftes hennes mangeårige arbeidsinnsats på sorenskiverkontoret frem, samt hennes engasjement i Høyre, Diabetikerforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Amnesty International. At hun også var en pioner innen den norske homobevegelsen er ikke nevnt her.

dodsannonse_sa_0.png

Solveig Alexandersen døde 22. februar 1995, 74 år gammel. I dødsannonsen i Romerikes Blad 23.02.1995 minnes hun som en kjær søster, svigerinne og tante.