Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen

Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen. Foto: Haugalandsmuseet
Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen. Foto: Haugalandsmuseet
De ble kalt "mannedamene". Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs var pionerer som kvinnelige skipsredere i Haugesund på begynnelsen av 1900-tallet.

Torgersen (1860 - 1942) og Brummenæs (1864 - 1954) var kompanjonger både privat og profesjonelt. 

Begge vokste opp i Haugesund, og de møttes da de var i 20-årene. De startet sine karrierer som butikkansatte, viste begge talent for handel, logistikk og økonomi, og avanserte til å bli butikkeiere - sammen. Brummenæs & Torgersen var merkenavnet de brukte, og dette ble med videre da de skiftet beite fra manufaktur til skipsfart. 

I motsetning til hva man kunne tenke seg, fikk ikke Brummenæs og Torgersen så mange negative reaksjoner i sin samtid. Arne Vestbø skriver i sin biografi om paret (2021) at de gode tidene i Haugesund - dengang en av landets viktigte skipsfartsbyer - gjorde at det var "kake nok til alle"; også kvinnene. Å være dyktig i forretninger ga god anseelse, også for dette utradisjonelle paret. 

Brummenæs og Torgersen var samboere privat og de levde sammen livet ut. Heller ikke dette ble problematisert i stor grad. Det var ikke uvanlig at ugifte kvinner slo seg sammen og bodde sammen - ikke bare som en midlertidig løsning, men for å skape et hyggelig hjem sammen. Dette kunne bli livslange samboerskap, men ble ikke nødvendigvis tillagt noe seksuelt. Det ga kvinnepar rom for å leve livet sitt både åpent og i skjul på en gang. Gradvis ble "den lesbiske" et begrep også i Norge, noe som blant annet romanen Ensomhetens brønn (The Well of Loneliness, utgitt 1928, på norsk 1949) bidro sterkt til. Romanen markerte et tidsskifte for hvordan man oppfattet intimitet mellom kvinner. Etter hvert kunne ikke kvinner lenger kle seg og opptre maskulint uten at det vekket mistanke om avvikende seksualitet. 

Men på Hanna Brummenæs og Bertha Torgersens tid var dette fortsatt mulig. Fotografier av dem viser et par med mot til å bryte med samtidens idealer for hvordan kvinner skulle se ut, og kilder viser at Brummenæs gjerne undertegnet dokumenter med "herr". 

Det er i 2021 kommet ut to bøker som omhandler pionérparet. Arne Vestbøs biografi "Brummenæs  & Torgersen - Verdens første kvinnelige redere", setter parets liv og virke inn i en kontekst av både skipsfartshistorie, skeiv historie og lokalhistorie. Cecilie Enger, tidligere journalist i Dagens Nærlingsliv og forfatter av bl.a. Mors gaver, har skrevet romanen "Det hvite båndet", inspirert av deres historie. Her ligger fortellerperspektivet hos Torgersen, og Enger forteller historien om hvordan hun kan ha opplevd partnerskapet med Hanna Brummenæs, på godt og vondt. 

Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen døde med tolv års mellomrom, i 1942 og i 1954. De er begravet i samme grav, på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund. Ved Torgersens bortgang etterlot de seg en betydelig arv til etterkommerne, i tillegg til midler for opprettelse av fire legater: for trengende kvinner og sjøfolk, ubemidlede fra handelsstanden og for støtte til utdanning. Disse er fortsatt aktive.  

Kilder: 

Vestbø, Arne (2021): Brummenæs & Torgersen. Verdens første kvinnelige skipsredere. Oslo: Cappelen Damm

Enger, Cecilie (2021): Det hvite kartet. Oslo: Gyldendal