Parykker, stiletter og frigjøring

Parykker, stiletter og frigjøring er en historie om norske dragartister og dragshow fra 1925 til i dag. 

Daisy Sælen Hafstad har lett i arkiver etter bilder og historier, og snakket med mange som har vært og er aktive på feltet, samt publikummere og journalister. 

Boken er delt i åtte kapitler. Det første, Vår glemte historie, tar for seg perioden 1925 - 1980. Kapittel 2, 3 og 4 dekker henholdsvis 80- 90- og 2000-tallet. Femte kapittel har tittelen The Grand Old Ladies - de gamle forteller. Dette har også en del til minne om artister som ikke er her lenger. Kapittel 6, Jakten på nye stjerner, ser på drag i konkurranser og talentshow, mens siste kapittel, Dagens stjerner, retter blikket mot dem som fører stafettpinnen videre. Boken er i stort format, og rikt illustrert. 

I forordet understreker Hafstad at drag er en kunsform så å si uten grenser, regler eller normer. Med sin bok vil hun gi leseren innsyn i hva denne kunstformen går ut på, og hva den har betydd for de skeive miljøene. I tre år reiste hun land og strand rundt for å samle materiale, og har også besøkt Skeivt arkiv - hvor blant annet materiale fra henne selv finnes i magasinene.   

Til Blikk utdyper hun: 

Det er på tide å få denne historien ned på papiret. Dragshow er mer populært enn noensinne, men få vet om hva slags kamp som ligger bak, og hvor mye drag-artister i historien har risikert for å holde show. Dette er en viktig del av både skeiv og norsk kulturhistorie. (Blikk 18.08.2020)

Synet på drag har gått gjennom store endringer. Fra opptredener på hemmelige undergrunnsklubber er drag nå en millionindustri internasjonalt, der RuPaul's Drag Race på Netflix ses av millioner verden over. I Norge var Bernard Anton Alexander Munkerud (født 1901), med artistnavnet Norga, landets første dragartist. Hans historie er nærmest for eventyrlig til å være sann. Fra arbeid som kostymemaker og skredder i Oslo gikk veien videre som danser i Budapest og Berlin, før han endte opp i USA og Hollywood. Der jobbet han blant annet som butler for Judy Garland, og ble nær venn av Marilyn Monroe. Han døde i 1972, 71 år gammel. 

Blant tidlige norske dragartister er også Leif og Paal Roschberg, kjent som The Rocky Twins. De var aktive i perioden 1928-1940, og gjorde stor suksess både i Paris, London og USA. En egen biografi om dem - The Rocky Twins - Norways' Outrageus Jazz Age Beauties - ble utgitt av den britiske forfatteren Gary Chapman i 2018. Chapman presenterte også brødrenes historie på Skeivt arkivs arrangement Outing the Past i 2019.

En annen pioner på feltet er Willy Mikkelsen. I tillegg til å være sentral i homobevegelsen på 60- og 70-tallet, gjorde han seg bemerket som dragartist. Både på Venstres hus og på årlige karneval på Folkets hus i Bergen utfoldet han seg på scenen, med en Zarah Leander-imitasjon som signaturnummer, og også Marlene Dietrich og Edith Piaf på repertoaret. 

De siste foregangspersonene som er omtalt i bokens første kapittel, er Los Shwabs (aktive 1979-1981). Gruppen, som besto av Bjørn Arild Hertzberg, Knut Einar Eriksen, Hjalmar Winje, Vidar Thysness, Stein Rosenlund og Morten Rudå, var de første som satte opp et helaftens dragshow i Norge. Los Shwabs eksisterte bare i to år, men Morten Rudå var aktiv helt frem til midten av 2000-tallet, både på egenhånd som Tootsie Knutsen, og som del av The Great Garlic Girls. 

Totalt er nærmere 70 artister og grupper presentert i boken. Hafstad selv er også på plass. Som Comtesse von Lüderitz har hun vært produsent og konferansier for Melodi Kvasi Grand Prix, Parodi Grand Prix, European Drag Contest og European Lip Sync Contest. Videoopptak, plakater og flygeblad fra flere av disse arrangementene finnes hos Skeivt arkiv. 

Med European Lip Sync Contest ble det åpnet for deltakere utenfor det skeive miljøet, og man kunne delta i lipsynkkonkuranse uten å dragge på tradisjonelt vis. Som cis-kvinnelig artist synliggjorde dobbelt-vinner Tanja McKenzie begrepet biofemme. Drag og burlesk har opphav i samme undergrunnskultur, og i sin bok om norsk draghistorie inkluderer Hafstad også burleskartister som Fifi von Tassel (Carina Elisabeth Carlsen) og Novelty Starr (Rebecca Kilcline Abbott).  

Parykker, stiletter og frigjøring er publisert med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. 

For studenter og forskere ved norske universiteter og høyskoler er boken tilgjengelig i fulltekst fra Nasjonalbiblioteket på nb.no.