Skeive demonstrasjoner og festivaler i Bergen

Fra Faglig 1. mai-fronts tog i 1975. Foto: LLH Bergen og Hordalands arkiv, Skeivt arkiv.
Fra Faglig 1. mai-fronts tog i 1975. Foto: LLH Bergen og Hordalands arkiv, Skeivt arkiv.
Dette er en artikkel i utvikling, vi kommer etter hvert til å legge inn mer informasjon om skeive demonstrasjoner og festivaler, som homodager og pride/regnbuedager i Bergen opp gjennom tidene. Har du noe mer å fortelle fra demonstrasjoner, tog, festivaler eller markeringer på 70- og 80-tallet i Bergen? Ta kontakt!

Bergensavdelingen av Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) ble dannet i november 1970. Dette ble den første avdelingen av organisasjonen utenfor Oslo.

I de første årene var organisasjonen relativt preget av diskresjon. Etter stiftelsesmøtet var det Karen-Christine (Kim) Friele, som hadde kommet fra Oslo for å bidra til å organisere bergenserne, som ble organisasjonens ansikt utad i avisene. Men den bergenske formannen, Kenneth Brophy, kom snart også til å vise ansikt.

De første markeringene

Den første offentlige demonstrasjonen for homofiles rettigheter i Bergen er bemerkelsesverdig. Den fant sted på selve grunnlovsdagen, 17. mai 1972. Bare noen uker tidligere var § 213, som hadde gjort seksualitet mellom menn straffbart, fjernet fra Straffeloven. Men fremdeles var homofile lite synlige i offentligheten. Torstein Dahle var ung student på dette tidspunktet:

Det var 17. mai 1972. Torstein Dahle la merke til Kenneth første gang. Frimodig hadde Kenneth stilt seg opp sammen med tre andre homoaktivister i den grønne midtrabatten på nedre del av Torgallmenningen. Mens hovedprosesjonen og barnetoget passerte på hver sin side, sto han der og demonstrerte for homofiles rettigheter – helt til den markante politiinspektøren Carl Mentz Rynning-Tønnesen oppdaget dem og rasende kommanderte sine underordnete konstabler: “Få dem fjernet!” (Berntzen 2018, 117).

Med dette hadde Kenneth og de tre andre homoaktivistene vist ansikt på et tidspunkt da dette ennå var uvanlig.

Husker du demonstrasjonen 17. mai 1972? Vet du hvem det var som deltok? Skeivt arkiv ønsker gjerne mer informasjon om dette – skriv til oss på skeivtarkiv@uib.no eller ring oss på tlf. 900 68 573.

Neste skritt ut i offentligheten ble tatt 12. januar 1973. Da publiserte Bergens Tidende et intervju med Kenneth Brophy og Svein Holter. Bakgrunnen var at NRK hadde sendt det første TV-programmet om homofili. Brophy og Holter fortalte om sine (positive) reaksjoner på dette, og snakket generelt om målet med homokampen. Med dette hadde to homofile stått fram, svart på hvitt og med bilde, i byens største avis.

Den 17. november 1973 hadde Bergensregionen av DNF-48 en såkalt punktdemonstrasjon utenfor Posthuset (dagens Xhibition kjøpesenter). Det var ca. 10 medlemmer som deltok i demonstrasjonen. I regionens medlemsblad, Bergensnytt, uttrykte Svein Holter glede over at demonstrasjonen ikke ble fysisk avbrutt; ingen plakater ble revet ned, ingen ble slått eller skadet. Mange forbipasserende var nysgjerrige og interesserte, noen var unnvikende og en håndfull personer viste forakt og hatefullhet.

Holter oppsummerte:

Generelt er det ingen tvil om at punkt-demonstrasjonen hadde positiv virkning i byen. En ting er å ta standpunkt til de homofile ut fra soper-vitser og pissoar-rykter. En ganske annen ting er det å treffe oss som noenlunde gjennomsnittlige, høflige mennesker som arbeider alvorlig for vår sak (Holter 1973: 15).

Homofile i 1. mai-tog

Den 1. mai 1974 gikk homofile i Bergen i Faglig 1. mai-fronts 1. mai tog. Parolene var "Full støtte til homofiles kamp for frigjøring" og "Diskriminering av homofile må forbys ved lov". Toget var organisert av Rød front og AKP. Det kom tydeligvis kritikk av at man deltok i nettopp dette toget, og ikke i et av de to andre som gikk samme dag. I regionens medlemsblad forsvarte Kenneth Brophy og Bjørn Berthelsen dette med at man måtte gå samlet i et tog, og at Rød Fronts tog "var det eneste med egen seksjon for demokratiske rettigheter" (Brophy og Berthelsen 1974). Det var ca. 10 personer som gikk bak de homofile parolene.

Dette var jo første gang norske homofile har gått i demonstrasjonstog, og vi som var med håper at det ikke blir siste gang, men at neste gang flere blir med [sic] på å lage tradisjon (Brophy og Berthelsen 1974).

Samtidig gikk også homofile i tog i Oslo – der var det 100 demonstranter samlet under homofile paroler, i følge Berthelsen og Brophy. Med det samme gjorde Kenneth Brophy oppmerksom på at 27. juni var "Gay Liberation Day" - man ønsket da å ha stands og lignende. Sannsynligvis ble altså 27. juni markert i Bergen allerede i 1974.

Vi går ut fra at 27. juni ble markert hvert år etter dette, men fyll oss gjerne inn med mer informasjon! Homofile gikk også i 1. mai-tog i Bergen utover på 1970-tallet, og etterhvert også i 8. mars-tog.

Homotog og homodager

Det var først i 1980 at homofile arrangerte et eget tog i Bergen. 27. juni 1980 skreiv Bergensavisen:

Sidan 1969 har homofile verda over nytta 27. juni som markeringsdag for sine krav, og her i Bergen vil Homofil Bevegelse for fyrste gong markera dagen med eit demonstrasjonstog gjennom sentrum frå Fisketorget. Ein fargesprakande slange vil skapa liv og fest over toget, samstundes som ein og vil spreia opplysing om kva homofile kjempar for så vel i Norge som internasjonalt (Bergensavisen 1980).

Det samme året hadde Homofil bevegelse i Bergen (HBB) aksjonsuke i forbindelse med kravet om forbud mot diskriminering av homofile. Bergensavisen skriver:

I Bergen vil Informasjonsgruppa i HBB holde stands på byen torsdag og lørdag der de vil dele ut opplysningsmateriell og samle underskrifter. På universitetet har Homofil Studentgruppe alt hatt løpeseddelaksjon, og flere følger i løpet av de nærmeste dagene. (Bergensavisen 1980)

I 1982 markerte de skeive organisasjonene i Bergen igjen 27. juni. HBBs eget tidsskrift Frimerket skriver:

Her i Bergen gjekk 27. juni av stabelen med langt meir pomp og prakt enn i fjorårets markering. Det heile starta på Torvalmenninga der bord var okkupert for nyting av medbrakt kaffi og kaker, Fiskerimonumentet vart okkupert av homoparoler, og fortaua ikring var okkupert av homser og lesber som delte ut løpesetlar.
Dagen vart avslutta med et opptog gjennom sentrum, og det deltok 35 mennesker. Dette toget er særlig imponerandre når ein tenkjer på at det var 50/50 homser og lesber - det har ingen homse/lesbetog gjort etter oss i Noregs land.

I Oslo ble markeringen av Stonewall-opprøret kalt "Homodager" allerede i 1982, og feiringen gikk da over flere dager. Fra 1983 ble det også flere dagers feiring under navnet Homodager i Bergen, med blant annet nærradiosending, "homofryd" på Torgalmennigen, Homo-marsj, frigjøringsfest og solidaritetsgudstjeneste.

ba-23-06-1983-fra-nb-homodager.png

Utsnitt fra BA 23.06.1983 om Homodagene. Skjermdump fra Nasjonalbiblioteket.

Fra homodager til regnbuedager

I 2003 ble homodagene omdøpt til Bergen Gay Pride, men ble parallelt fortsatt omtalt som homodager. Siden 2013 har feiringen gått under navnet Regnbuedagene. I 2020 ble Regnbuedagene markert med en digital strømmefestival med navnet "Fra lockdown to lovedown".