Nordisk samarbeid og tidlig skeiv aktivisme

Peter Edelberg under sitt innlegg på konferansen "Queering Nordic Borders".
Peter Edelberg under sitt innlegg på konferansen "Queering Nordic Borders".
Utveksling av ideer på tvers av landegrensene skapte en felles forståelse og mål for den skeive kampen. 

I år (2025) er det 75 år siden organisert norsk skeiv aktivisme oppsto. En liten gruppe menn samlet seg på Bislet hospits 20. mai 1950. De hadde besøk av dansken Axel Axgil som to år tidligere hadde vært med på oppstarten av "Forbundet af 1948".  Nå ville han starte en skandinavisk organisasjon med avdelinger i Oslo og Stockholm. 

Fra starten var navnet "Forbundet av 1948, norsk seksjon av Forbundet av 1948".

Dermed ble starten av norsk aktivisme et samarbeid på tvers av grensene. Etter to år besluttet både svenskene og nordmennene å gjøre sine organisasjoner nasjonale og selvstendige, men utvekslingen av ideer og erfaringer satte ut kursen for den skeive aktivismen på 50-tallet. 

Da forbundet ble norsk, ble navnet  "Det norske forbundet av 1948"  (DNF –48). 

Ikke parallelle historier

Peter Edelberg ved København universitet er en markant skikkelse innen skandinavisk forskning på skeiv historie. Han har studert denne framveksten av skeiv aktivisme i Danmark, Sverige og Norge på 50-tallet. 

– Det er ikke tre parallelle historier, sier han i et foredrag under konferansen “Queering Nordic Borders” i Bergen i 2024.  

Skandinavisk LHBT+ historie i et nytt lys 

Peder Edelberg har funnet tydelige spor av hvordan ideer og målsettinger ofte oppsto og utviklet seg i et samspill mellom aktivister.  Sentrale personer i Danmark, Norge og Sverige påvirket hverandre gjensidig. 

I starten var ikke målet for de skandinaviske organisasjonene helt klart definert, forteller Edelberg. Aktivistene visste at de ønsket å forbedre situasjonen for homoseksuelle, men veien dit var ikke alltid tydelig.    

Menneskerettene

I Danmark, der den første organisasjonen ble stiftet i 1948, var det i utgangspunktet ikke et sterkt fokus på å endre lovene.   

Men da norske aktivister ble med i den dansk-skandinaviske organisasjonen, kom lovendringer på agendaen. I Norge var nemlig sex mellom menn fortsatt ulovlig, så det var et presserende behov for å endre lovverket.    

Svenske aktivister videreutviklet dette målet. Da de formulerte sine egne vedtekter for organisasjonen, skrev de at de jobbet for "sosial og humanitær likhet" og refererte til FNs charter om like rettigheter. Dermed ble ideen om menneskerettigheter og likestilling tydeligere forankret i organisasjonenes arbeid.    

Transnasjonal spiral

Denne utviklingen påvirket igjen Danmark. Da danskene reviderte sine egne vedtekter, formulerte de et klart mål om "likhet med heterofile".    

– Dette viser hvordan ideen om LHBT+-rettigheter ikke oppsto i ett land og deretter spredte seg til de andre. Den utviklet seg gradvis, i en slags "transnasjonal spiral", der aktivister i Danmark, Norge og Sverige bygget videre på hverandres tanker og erfaringer, forteller Edelberg. 

SE EDELBERGS INNLEGG: https://www.youtube.com/live/8rdlacxfyxw?si=5EyDjPxVEpQWoJHT&t=21049 

LES MER OM DETTE TEMAET FRA EDELBERG: 
From criminal radicalism to gay and lesbian lobbyism: a transnational approach to the Scandinavian homophile movement, 1948–1971 

Revolutionaries and Reformists: A Transnational Perspective on the Scandinavian LGBT Movement, 1972–2022