Gutter gråter ikke

Alder: 45

45 år, separert mann og homse.

Jeg er en mann. Gift med en mann. I gode og vonde dager. Vi ventet med å gifte oss til den nye ekteskapsloven trådte i kraft. I 2009. Allerede sommeren etter måtte jeg flytte ut av huset vårt. Bort fra den lille øyen. Orket ikke mer. Våren etter klarte jeg å komme meg til storbyen. Til et vikariat som var ut året. Lenge gikk det bra. Følte jeg bidro. Fikk nye og gode venner. Ensomheten som særboer begynner å tære på. Riktignok kom mannen min fire dager hver fjortende dag. Ettersom han arbeidet en uke på og en uke av. Vi hadde en rutine. Høsten hadde vi en deilig avdelingstur til en storby. Vikariatet gikk mot en slutt. Dårlig råd og redd for arbeidsledighet gjorde meg lite proff på jobben. Husker at jeg pleide å få jobber jeg var kvalifisert for. Nå var det verre. Nyttår kom uten jobb i sikte. Kontaktet vikarbyrå som en siste utvei. Napp! All jobb er god jobb. Jobben var krevende. Sjefene forventet resultater. Følte det ikke var rom for nye løsninger eller meninger. Min kreativitet var kneblet.

Så begynte min mann å ta på seg ekstravakter i jobben. Det ble gjerne både tre og fire uker mellom de fire dagene vi hadde sammen. Kom vi til å miste hverandre? Det ble vår. Livet pulserte. Følte fremgang i den krevende jobben. Høyt tempo var mottoet, både på arbeid og i privatlivet. Jeg duger visst, gitt! Kom lett i snakk med nye mennesker. Sto ikke i veien for en flørt. Følte meg mer attraktiv. Møtte en ung, kraftig og kjekk mann. Norsk, men med opphav på andre siden av Atlanteren. Vi fant tonen. Utvekslet telefonnumre. Jeg inviterte ham hjem. Brått kastet han meg rundt på magen. Penetrerte meg. Helt til utløsningen kom. Sa takk. Og gikk sin vei. Jeg mottok tre tekstmeldinger i ettertid. Besvarte dem aldri. All sex er ikke god sex. Sank til bunns. Boys don’t cry. - - - Jeg ønsker å takke www[.]dixi[.]no som har hjulpet meg i bearbeidelser. Videre det statlige organ som ga meg en god og fast jobb. Takker Björk og Madonna som ga meg store konsertopplevelser da jeg trengte det som mest.