Homo i (fangen)skap
Alder: 45
Mann 45, homo
Homoverden er begrenset av at nesten alle møteplasser der en treffer andre homoer, er gettoer. Gettoer der en møter homoer – og det de fleste har til felles er at en er homo – og ikke så mye annet. I en tidlig fase av tyveårene var det mer enn nok - tenk at det finnes så mange andre homoer. Fantastisk! Men livet går videre og etter hvert ser en at det er ikke nok at andre er homo – en må ha mer felles for at det skal utvikles vennskap som betyr noe. Nå sitter jeg her - i et parforhold som skranter – ærlig talt så angrer jeg på hele forholdet, men samtidig er jeg også redd for tanken på å skulle bli alene igjen etter ti år i et forhold. Tanken på å gå ut i homoverden igjen for å skulle finne en ny mann – eller bare nye venner…
Sukk - selv om en er åpen homo så er man egentlig ikke homo på jobb - eller i andre sammenhenger der heteroverden setter alle rammer. Klarer ikke la være å tenke at dette er bare starten på en utvikling som kommmer til å bli sterkere. En dag skal en kanskje inn igjen i skapet? En må jo på et eller annet vis overleve også når man kommer til aldersheimen. Ensom og glemt.