Min livshistorie, homofil 22 år gammel mann

Vokst opp i ett kristent hjem med mye vold rettet mot meg i oppvekst i barndomsheimen, fant ut jeg var homofil tidlig på barneskolen, har siden barneskolen bare hatt jentevenner, en guttevenn nå eller da men ikke på samme måte som jentevenner. Følte aldri jeg passet inn i samfunnet ettersom jeg vokste opp på bygda. Kom ut av skapet på videregående, hardt å komme ut, spesielt kanskje å komme ut på en kristen internatskole hvor de fleste var veldig konservative, ble slått ned der og trakassert på grunn av legning, prøvde å anmelde saken men kunne ikke gjøre noe før han slo en gang til. Har alltid følt meg utenfor pga att jeg føler jeg ikke er samme som en mann, samtidig som jeg ikke føler meg kvinne heller, så er vanskelig å vite hvilken gruppe jeg er i.

Har bodd mange plasser i Norge, ingen kontakt med familie, blitt voldtatt 3 ganger, slått ned 5 ganger. Dette sier jeg ikke for å skryte, sier det slik det er, nå sitter jeg igjen med å vere deprimert, liker ikke å gå ut av huset. Aldri hatt kjæreste, men det å komme ut var fortsatt det beste jeg har gjort mot meg selv. Gode venner betyr alt for meg, har mista mange oppgjennom årene men noen har jeg fortsatt, Vet liksom ikke hvor mye dere vil vite å slike ting men tror jeg har fått med det viktigste. Dere gjør en bra ting :-) fortsett med det gode arbeide. Er ikke flink til å skrive om meg eller snakke om meg, er jo ikke så ofte man får slike spørsmål :-)