Mitt Magic Moment

Alder: 45

Jeg er kvinne, 45 år, og jeg regner meg selv som skeiv.

Selv om jeg i ungdommen var svært opptatt av homofili, og syntes svært synd på de stakkars homofile, var jeg selv sikker på at jeg var hetero. Jeg hadde kun vært forelsket i og tiltrukket av gutter. Dette endret seg andre semester på grunnfag sosiologi, da var jeg 21 år. På orienteringsmøtet satt det en utrolig flott gutt med langt lyst hår og hestehale på første rad. Da han snudde seg, viste det seg imidlertid å være en jente. Jeg ble helt satt ut. M. var en av kollokvielederne og jeg sørget for å komme på hennes gruppe. Jeg ble mer og mer betatt. Hun var bare så utrolig smart, kunnskapsrik, tøff og kul. Hun var hovedfagsstudent, og i en av pausene dristet jeg meg til å spørre hva hun skrev hovedfagsoppgave om. Hun fortalte at hun skrev om lesbiske. Jeg holdt på å besvime. Jeg hadde aldri truffet en lesbisk før, og nå var jeg etter hvert ganske sikker på at M. var lesbisk. Og på at jeg var fryktelig tiltrukket av henne. Når hun satt og skrevet over de svarte skai-stolene på kollokvierommet - hun hadde svarte dongeri-bukser og drakk på Solo-light – var suget i mitt eget underliv for meg et tydelig tegn på at jeg ikke lenger var heterofil. M. var veldig tøff og jeg turte aldri å snakke personlig med henne. Hun deltok på en del av studentfestene og jeg sugde til meg alt hun sa. Bl.a. sa hun at «Dark side of the Moon» var et av de beste rockealbumene som noen gang var laget. Det mener jeg fortsatt er riktig :-). Hun hadde lørdagsjobb på Vinmonopolet og jeg gikk ofte forbi utenfor glassruten for å få et glimt av henne. Av og til så hun meg og vinket. En gang kjørte jeg forbi henne med bussen og så hvordan hun hun krøket seg sammen av latter og smilte et fantastisk smil mot jenten hun var sammen med på gaten. Jeg var veldig misunnelig på hun som fikk det smilet.

Det ble aldri noen romanse mellom M. og meg, men etter at jeg fikk øye på henne på første rad i forelesningssalen har jeg heller aldri blitt hetero igjen. Da jeg senere leste Karin Lutzen sine bøker og hennes teorier om at et «Magic moment» kan være det som gjør at man velger å leve lesbisk, følte jeg at den beskrivelsen passet for meg. Mitt «Magic moment» skjedde i den forelesningssalen. Jeg så en jente, og livet mitt ble aldri mer det samme :-)

Som en kommentar til innledningen: Jeg har levd som lesbisk i mer enn 20 år, men føler meg langt mer hjemme i kategorien «skeiv» enn i kategorien «lesbisk». "Lesbisk" blir for trangt som identiteteskategori for meg. Både fordi jeg tenner på flere kjønn og fordi jeg identifiserer meg med hele budskapet i skeiv teori.