Oppholdstillatelse pga. familiegjenforening

Jeg er en skeiv 58 år gammel mann opprinnelig fra Italia. Jeg kom til Norge i 1983 for å bo sammen med min danske kjæreste, som allerede var bosatt i Norge. Det viste seg at på grunn av dengangs innvandingsstopp, dette ikke var så lett. Vi tok kontakt med daværende Det norske forbund av 1948 i de små lokalene de holdt til i sentrum, hvor en meget ivrig Kim Friele tok oss imot og fortalte oss hva vi skulle gjøre. Med hennes hjelp søkte min kjæreste til politiet for meg om oppholdstillatelse på grunn av familiegjenforening med meg. I søknaden ble det understreket at vi ikke kunne gifte oss, da dette var umulig på det tidspunktet. Vi måtte dengang vise til at vi hadde bodd sammen i 2 år i utlandet, hvilket ikke var sant. Vi hadde også to erklæringer fra venner som kjente oss begge, og som kunne bekrefte vårt samboskap i utlandet. Samt hadde vi en underskrevet samlivskontrakt med gjensidig testament hos en advokat. Det vi fikk senere vite av Kim, er at vårt tilfelle var det første familiegjenforening med utenlandsk mann bosatt i Norge og det var slett ikke sikkert på, at det skulle gå med innvandringspolitiet, som dengang var underlagt kriminalpolitiet. Saken ble behandlet og etter noen måneder ble oppholdstillatelsen innvilget. Den gangen fikk man oppholdstillatelse og arbeidstillatelse et år av gangen for de første to år, og bare etter 3. år fikk man permanent oppholdstillatelse. I løpet av de første to år, ble vi flere ganger oppringt av politiet, som skulle kontrollere at vi faktisk bodde sammen og at det ikke var en proforma avtale. Etter at jeg ble norsk statsborger i 1991 og at partnerskapsloven trådte i kraft i 1993, kunne vi partnerskapsregistreres, og det gjorde vi - dengangen måtte en av partnere være norsk statsborger, og det var jeg blitt.