Irmelin Christensen

Irmelin Christensen. Faksimile fra nekrolog i Arbeiderbladet, 18.03.1975.
Irmelin Christensen. Faksimile fra nekrolog i Arbeiderbladet, 18.03.1975.

Irmelin Christensen (1898 - 1975) var politilege i Oslo fra 1947 - 52 og ble en viktig støttespiller for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48).

Christensen var født i Risør og tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1926. Hun utdannet seg videre til psykiater og jobbet ved ulike psykiatriske sykehus, og i periodene 1936-40 og 1945-47 var hun overlege for sinnsykevesenet i Helsedirektoratet. Hun ble også autorisert rettspsykiatrisk sakkyndig.

Stillingen som politilege innebar å være politiets medisinske konsulent når det gjaldt dem politiet tok seg av, og da spesielt for varetektsfanger med psykiske lidelser. Ungdomsforbrytere, sedelighetsforbrytere, løsgjengere og sikringsfanger hørte også inn under hennes ansvarsområde. 

Under overskriften "Kvinnelig psykiater med kriminelle som klientel" publiserte Morgenbladet 6. mai 1958 et intervju med Irmelin Christensen i forbindelse med hennes kommende 60-års dag. "Et klientel som politilægens skal man vel lete efter både vel og lenge!" skrev avisen. Christensen, på sin side, understreket at det å hjelpe medmennesker som livet har fart ille med, ikke var like enkelt som hun gjerne trodde i ungdommen.   

I likhet med helsedirektør Karl Evang hadde Irmelin Christensen politisk ståsted på venstresiden. Hennes engasjement for sine medmennesker og særlig dem som hadde møtt tøffe utfordringer i livet, kom DNF-48 til gode. Da de i 1951 sendte ut brosjyren Hva vi vil til alle landets leger var hun den eneste som responderte. Til gjengjeld var hun svært positiv, tilbød samarbeid og ble en viktig støttespiller for arbeidet. 

I motsetning til mange andre argumenterte politilege Christensen for at en forening som DNF-48 ville motarbeide homoseksuell prostitusjon, heller enn å øke den. Hun trodde ikke at "unge normale gutter," eller gutter som var ambivalente i sin seksualitet, ville oppsøke en slik organisasjon. Med dette støttet hun Forbundets påstand om at man ikke kunne bli "forført" til homoseksualitet. Christensen var også en av dem som møtte opp for å høre paneldebatten 10. oktober 1958 der Arne Heli fra DNF-48 diskuterte homofiles stilling i samfunnet sammen med psykolog Cato Hambro, overlege Per Anchersen og høyesterettsadvokat J.B. Hjort. Hun ble en viktig kontaktperson i starten av arbeidet mot å avskaffe § 213 i straffeloven.   

Irmelin Christensen døde i 1975, 77 år gammel.

 

I Skeivt arkiv finnes korrespondanse mellom DNF-48 og politilege Christensen. Brevene, både utgående og innkommende, er digitalisert og tilgjengelige i sin helhet i Skeivt arkivs digitale katalog. 

 

Kilder

"Kvinnelig psykiater med kriminelle som klientel". Morgenbladet 06.05.1958

Nekrolog for Irmelin Christensen, Arbeiderbladet 18.03.1975

Halsos, Martin Skaug. 1999. § 213 i Almindelig borgerlig straffelov av 1902. Masteroppgave i historie ved Universitetet i Oslo. 

Kristiansen, Hans Wiggo. 2008. Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970. Oslo: Unipub

Larsen, Øivind (red.) 1996. Norges leger. Oslo: Den norske lægeforening.  

Løvaas, Rolf. "Strid uten våpengny". Oslo: Løvetann, nr. 6/1993